skabb

Forekomsten av skabb går i bølger. Den siste store forekomsten var i 1970-årene med en topp i 1975 da det ble meldt mer enn 37 000 tilfeller i Norge, svarende til rundt én prosent av befolkningen. Nå er tilstanden mer uvanlig, men ikke sjelden, og forekommer endemisk i befolkningen. Det kan oppstå lokale epidemier, for eksempel i sykehjem og barnehager.

Midden overføres ved tett og gjerne gjentatt kontakt. I en familie vil etter en tid alle være smittet. Smitten kan også lett skje ved seksuell kontakt.

Det fremtredende symptomet er kløe, som ofte er intens og mest uttalt etter leggetid. Man klør over hele kroppen, bortsett fra i hodet. Det antas at kløen skyldes en slags allergisk reaksjon på midden. Kløen kommer først noen uker etter at man er smittet, og utslettene består for det meste av kløemerker.

Ved nøye inspeksjon av håndflater og fingrenes sideflater kan man i mange tilfeller påvise skabbganger. Disse fremstår som opptil én centimeter lange, tynne, gråbrune streker i overhuden, og kan føles som strengaktige fortykkelser i overhuden. Midden sitter i den ene enden av gangen og vises som et mørkt punkt. Ved hjelp av en nål kan midden isoleres og påvises mikroskopisk. Skabbganger kan også finnes på føtter, på strekkesider av albuer og på brystvorter. På penis kan det oppstå avlange kløende knuter. Dette er et sikkert tegn på skabb.

Skabb er lett å behandle. Det brukes en krem eller et liniment som dreper midden (se skabbmidler). Alle som kan være smittet må behandles, selv om de ikke klør. Det innebærer at alle i samme husstand, og eventuelle partnere til husstandsmedlemmene som ikke bor i huset, må behandles samtidig. Skabben lever bare kort tid uten hudkontakt, så det er ikke nødvendig med storrengjøring utover vanlig skift av sengetøy og vask av klær i forbindelse med behandlingen. Tøy som ikke kan vaskes bør henges bort noen dager.

• skabbmidler
• skabb – veterinærvitenskap