Skinndød er en tilstand der en tilsynelatende er død, fordi respirasjonen er opphørt (asfyksi).

Skinndød er en dødlignende tilstand hvor alle livsytringer er så svake at det er vanskelig å påvise dem. Kroppstemperaturen synker, huden blir kald, det er ikke synlig åndedrett, og pulslag og hjertevirksomhet er vanskelig eller umulig å kjenne. Hvis livsfunksjonene ikke bedres, vil tilstanden på kort tid medføre virkelig død. Inngående legeundersøkelse vil kunne avgjøre om det foreligger skinndød eller virkelig død.

Skinndød er en sjelden tilstand. Den kan sees hos nyfødte før åndedrettet er kommet i gang. Skinndød sees ellers ved noen forgiftninger, nærdrukning, enkelte hjerteanfall, generell avkjøling og enkelte ganger etter elektrisk støt. Behandlingen er blant annet kunstig åndedrett, oppvarming, stimulerende midler.

Blant legfolk har det vært atskillig frykt for at skinndød skulle forveksles med virkelig død. Derfor var det tidligere en bestemmelse i norsk lov om at lik ikke måtte begraves eller legges i lukket kiste innen 72 timer etter døden uten at lege hadde utstedt dødsattest, eller at to voksne personer hadde sett liket og funnet klare tegn på at døden var inntrådt- Dette ble bestemt i Likbehandlingsloven fra 1898. Hovedpoenget med loven var å sikre mot begravelse av levende personer, men loven er opphevet fordi den ble ansett som foreldet og overflødig.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.