Skinnebenet er den innerste (mediale) og kraftigste av de to rørknoklene som danner skjelettet i leggen. Skinnebenet overfører kroppsvekten til foten og er cirka 40–45 cm langt hos menn og omtrent 5 cm kortere hos kvinner. Den øvre delen av knokkelen, som utgjør kneleddets nedre (distale) halvpart, er fortykket og ender i to leddknoker (condylus lateralis og condylus medialis), én på hver side. Utenfor den ytre (laterale) knoken er det en liten leddflate for den øvre leddforbindelsen av leggbenet (fibula).

Den øvre (proksimale), doble bæreflaten av hver leddknoke er svakt konkav. Bæreflaten står i samme plan, vinkelrett på lengdeaksen, og danner ledd med lårbenet. Hos voksne heller leddflatens plan cirka 5° bakover, hos spedbarn atskillig mer (cirka 25-30°). Mellom de øvre leddflatene stikker det opp en uregelmessig benkam (eminentia intercondylaris), som regel med to butte bentagger (tuberculum intercondylare mediale og tuberculum intercondylare laterale), som danner feste for kneleddets korsbånd.

Skinnebensskaftet er nærmest trekantet i tverrsnitt, med en dorsal, en lateral og en medial flate; det er den fremre mediale flaten man kan kjenne under huden («skinnet»), og som har gitt knokkelen dens norske navn. Den distale enden er karakteristisk ved den indre ankelknoken (malleolus medialis) som stikker ut og ned som en tapp. Innsiden av den danner ledd med vristbenet (talus) i et plant ledd, og danner den mediale støtten for ankelen. På lateralsiden er det et søkk i knokkeloverflaten (incisura fibularis) hvor leggbenets distale ende passer inn og fester seg med stramt bindevev i en syndesmose.

Skinnebenet er baktil og lateralt utspring for de lange fotmusklene. Dessuten fester den fremre, firehodete lårmuskelen (musculus quadriceps femoris) seg fortil på et fortykket parti som man kan kjenne under kneet som en kul (tuberositas tibiae). Medialt for denne fester muskler fra låret seg i en flat, felles sene som kalles gåsefoten (pes anserinus).

Selv om skinnebenet er en kraftig knokkel, kan den brekke dersom ankelbevegelsen hindres, for eksempel skader på grunn av fall med høye alpinstøvler.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.