Ryggmargsbrokk er en sjelden tilstand og det fødes i dag færre enn ti barn årlig med ryggmargsbrokk i Norge. Ved ryggmargsbrokk er defekten baktil over spinalkanalen så stor at ryggmargen eller nerverøtter buler ut gjennom åpningen. Som regel vil det ikke være noe hud som dekker over, men defekten kan være dekt av ryggmargshinner. Nedenfor brokket kan ryggmargen eller nerverøttene være skadet og ikke fungere som de skal. Dette kan påvirke funksjon i beina og gi redusert kontroll over blære- og tarmfunksjonen. Gjennomstrømmingen av spinalvæske kan også være påvirket. Mange barn med ryggmargsbrokk har også vannhode (hydrocephalus) og Arnold Chiari-malformasjon, som krever tidlig behandling.
Etter fødselen vil barnet gjennomgå en opererasjon for å dekke defekten med hinner og hud. Hos en del pasienter med ryggmargsbrokk er det samtidig andre medfødte eller sekundære forstyrrelser i sentralnervesystemet. En viss andel har for eksempel mangelfull utvikling av hjernebroen (corpus callosum), en tilstand som er forbundet med læringsforstyrrelser. Andre har Arnold Chiari malformasjon eller syringomyeli (væskeansamling i ryggmargen).
Gjennom oppveksten vil noen ha behov for operasjoner for å avhjelpe defekter i blære- og tarmfunksjon, som for eksempel stomi. Andre utvikler skjevheter i ryggsøylen, såkalte nevrogene skolioser, som krever operativ behandling.
Etter hvert som barnet vokser vil ryggmargen eller nervevev vokse fast i defekten i ryggen (tjoring, tethering) og trekke ryggmargen og lillehjernen nedover. Dette kalles tjoring (engelsk 'tethering'). Barnet opplever kraftig forverring i dagligdags funksjon. Dette bør fanges opp tidlig for å kunne behandles operativt med løsning av sammenvoksinger (engelsk 'untethering').
Funksjonsnivået hos pasienter med ryggmargsbrokk varierer mye fra kun diskrete forstyrrelser i nervefunksjon i beina til alvorlige psykomotoriske handicap. Oppfølgingen av ryggmargsbrokk er tverrfaglig og foregår i spesialiserte team ved universitetssykehus med erfaring med tilstanden.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.