Ryggmargsbrokk, medfødt misdannelse, nevralrørsdefekt, der det på ryggsiden er en feil i skjelett og bløtdeler (spina bifida) slik at ryggmargen kan pose seg ut på en måte som kan ligne på et brokk. Begrepet omfatter også meningomyelocele (myelomeningocele), en tilstand der så vel ryggmargens hinner som ryggmargen poser seg ut gjennom defekten. Tilstanden fører oftest til lammelser nedenfor det området hvor ryggmargsbrokket sitter, og ofte til komplikasjoner i sentralnervesystemet.

Når en kvinne har fått et barn med ryggmargsbrokk, er risikoen ca. 5 % for at det samme skal skje i neste svangerskap. Har hun fått to barn med tilstanden, er risikoen 10 %.

Selv om det er klart at det er en arvelig disposisjon for ryggmargsbrokk, kan også miljøfaktorer eller ernæringsfaktorer være av betydning. Disse faktorene kjenner man ikke fullt ut. Det er imidlertid holdepunkter for at sunn ernæring med tilstrekkelig vitamintilførsel reduserer risikoen for at barnet skal få ryggmargsbrokk (se folat). Det kvinnen selv kan gjøre for å minske risikoen så mye som mulig, er å leve et sunt og regelmessig liv hele svangerskapet gjennom.

Ryggmargsbrokk kan påvises ved prenatal diagnostikk (fosterdiagnostikk).

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.