status epilepticus

Status epilepticus er en tilstand med vedvarende epileptiske anfall. Årsaken er ofte akutt underliggende sykdom og skyldes vedvarende elektriske utladninger i hjernen. En person med vedvarende epileptiske anfall trenger rask medisinsk behandling, fordi tilstanden kan skade hjernen og er forbundet med økt dødelighet. Behandlingen er medisiner som virker dempende på hjerneaktivitetet og førstevalg er ofte benzodiazepiner. Vedvarende epileptiske anfall krever sykehusinnleggelse.

Faktaboks

Uttale
stˈatus epilˈeptikus

Ambulanse, legevakt eller lege bør kontaktes raskt, og de viktigste første tiltakene er å sikre frie luftveier, sørge for at pasienten får puste og se til at personen har god blodsirkulasjon. Se førstehjelp. Dødeligheten avhenger av underliggende sykdom.

Forekomst

De aller fleste epileptiske anfall er selvbegrensende og går ikke over i status epilepticus. Status epilepticus forekommer hyppigst hos barn og eldre. Den eksakte hyppigheten kjenner vi ikke.

Definisjon

Utviklingen av epilepsiformen 'primært generalisert tonisk-klonisk anfall'. Hvis et slikt anfall vedvarer i mer enn fem minutter kalles det 'status epilepticus'.

Av /Store medisinske leksikon ※.

Status epilepticus er definert som enten

  1. over 5 minutter med kramper i hele kroppen (bilaterale tonisk kloniske anfall), eller
  2. over 10 minutter med andre typer epileptiske anfall

Denne definisjonen ble endret i 2015 av ILAE (International League Against Epilepsy). Tidligere var det et kriterium med 30 minutter med pågående epileptiske anfall.

Årsaker

Hos omtrent halvparten av dem som opplever status epilepticus er årsaken akutt underliggende sykdom, slik som infeksjoner, hjerneslag, svulster, akutte legemiddelforgiftninger, alkoholoverforbruk og stoffskiftetilstander. Hos resterende er det en kjent epilepsi som er årsaken. Ved en kjent epilepsi kan svikt i inntak av epilepsimedisiner, alkoholbruk, infeksjonssykdommer eller annen sykdom være årsaken. Enkelte epilepsisyndromer er forbundet med hyppigere og lengre anfall, og disse personene er spesielt utsatt for status epilepticus.

Behandling

Behandlingen av status epilepticus bør skje i sykehus. Behandlingen går ut på å dempe epileptisk aktivitet med ulike medisiner. Før personen kommer til sykehuset er det vanlig å gi dempende medisiner, slik som benzodiazepiner. På sykehuset gir man oftest mer dempende medisiner og anfallsdempende medisiner (antiepileptika). Enkelte ganger må man legge pasientene i kunstig koma for å bryte anfallene.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg