status epilepticus

Status epilepticus er en tilstand med vedvarende epileptiske anfall. Årsaken er ofte akutt underliggende sykdom. Dødeligheten avhenger av underliggende sykdom. En person med status epilepticus trenger medisinsk behandling, fordi tilstanden kan skade hjernen og er forbundet med økt dødelighet. Behandlingen er dempende medisiner som benzodiazepiner, og krever sykehusinnleggelse.

Faktaboks

Uttale
stˈatus epilˈepticus
Etymologi

Diagnose

Status epilepticus er definert som enten

  1. over 5 minutter med bilaterale tonisk kloniske anfall (kramper), eller
  2. over 10 minutter med andre typer epileptiske anfall.

Denne definisjonen ble endret i 2015 av ILAE (International League Against Epilepsy). Tidligere var det et kriterium med 30 minutter med pågående epileptiske anfall.

Årsaker

Hos omtrent halvparten er årsaken akutt underliggende sykdom, slik som infeksjoner, hjerneslag, svulster, akutte legemiddelforgiftninger, alkoholoverforbruk og metabolske tilstander. Hos resterende er det en kjent epilepsi som er årsaken. Ved en kjent epilepsi kan svikt i inntak av epilepsimedisiner, alkoholbruk, infeksjonssykdommer eller annen sykdom være årsaken. Enkelte epilepsisyndromer er forbundet med hyppigere og lengre anfall, og disse personene er spesielt utsatt for status epilepticus.

Behandling

De aller fleste epileptiske anfall er selvbegrensende. Behandlingen av status epilepticus bør skje i sykehus. Behandlingen går ut på å dempe epileptisk aktivitet med ulike medisiner. Før personen kommer til sykehuset er det vanlig å gi dempende medisiner, slik som benzodiazepiner. På sykehuset gir man oftest mer dempende medisiner og epilepsidempende medisiner (antiepileptika). Enkelte ganger må man legge pasientene i kunstig koma for å bryte anfallene.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg