Stentbehandling, behandling av forsnevring i blodårer, urinveier, galleveier eller mage-tarm-kanalen med innsetting av rørformet protese av metall eller kunststoff (stent).

Blodårestenter settes inn med kateterteknikk og røntgenveiledning. Stenter i mage-tarm-kanalen, urinveiene og luftveiene plasseres oftest med endoskopisk teknikk (se endoskopi). Stentgraft brukes hovedsakelig til behandling av utposninger på blodårene, men brukes også mot forsnevringer på grunn av ondartet sykdom i mage-tarm-kanalen, i luftveiene og i noen grad i urinveiene.

Man utfører stentbehandling på alle regionsykehus i Norge, og på de fleste sentralsykehus kan man utføre enklere stentbehandling.

Sammenlignet med ballongbehandling (for ballongbehandling av sykdom i koronararteriene, se PCI) alene har stentbehandling, særlig ved sykdom i koronararteriene, vist gode resultater, og metoden har siden 1990 fått stor utbredelse. På verdensbasis gjøres i 2007 mer enn 90 % av alle kateterbehandlinger av kransåresykdom, PCI, med innsetting av stent. Mer enn 1,5 millioner pasienter får årlig stentbehandling for kransåresykdom. I 2006 ble det i Norge utført stentbehandling for kransåresykdom hos ca. 12 000 pasienter.

Fra år 2002 ble stenter med aktivt veksthemmende medikament festet til overflaten tatt i vanlig bruk. Slike stenter benevnes DES (drug eluting stent), på norsk medikamentutsondrende stenter. Slike stenter brukt i kar med diameter mindre enn tre millimeter og i forsnevringer lengre enn 20 millimeter har lavere forekomst av tilbakefall med ny forsnevring enn vanlige stenter. I større kar og kortere lesjoner er det små forskjeller på medikamentutsondrende og vanlige stenter. Medikamentstenter krever lengre blodfortynnende behandling, og det er noe økt forekomst av plutselig senokklusjon enn i vanlige stenter.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.