Eksempler på stenter, såkalte «buksegrafter» som plasseres i bukens utvidede hovedpulsåre (aorta) og bekkenårene
/Radiopaedia.org.
Lisens: CC BY NC SA 3.0
Buksegraft plassert som forsterkning inne i den utvidede bukaorta for å forhindre at den sprekker og gir livstruende blødning
/Radiopaedia.org.
Lisens: CC BY NC SA 3.0
3D-bilde som viser plasseringen av de metalliske aorta-stentene
/Radiopaedia.org.
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Stentbehandling er behandling med innleggelse av en stent for å holde et trangt parti i blodkar eller hulorgan åpent. Teknikken benyttes ved forsnevring i blodårer, urinveier, galleveier eller mage-tarm-kanalen med innsetting av rørformet protese av metall eller kunststoff.

Teknikk og bruksområde

Blodårestenter settes inn med kateterteknikk og røntgenveiledning. Stenter i mage-tarm-kanalen, urinveiene og luftveiene plasseres oftest med endoskopisk teknikk.

Stentgraft brukes hovedsakelig til behandling av utposninger på blodårene, men brukes også mot forsnevringer som skyldes ondartet sykdom i mage-tarm-kanalen, i luftveiene og i noen grad i urinveiene. Man utfører stentbehandling ved alle universitetssykehusene i Norge, samt på de fleste større sykehusene.

Sammenlignet med ballongbehandling alene har stentbehandling, særlig ved sykdom i koronararteriene, vist gode resultater, og metoden har siden 1990 fått stor utbredelse. På verdensbasis gjøres i 2007 mer enn 90 prosent av alle kateterbehandlinger av kransåresykdom, PCI, med innsetting av stent. Mer enn 1,5 millioner pasienter får årlig stentbehandling for kransåresykdom. I Norge blir det årlig utført stentbehandling for kransåresykdom hos rundt 10 000 pasienter.

Medikamentfrigjørende stent

Fra år 2002 ble stenter med aktivt veksthemmende medikament festet til overflaten tatt i vanlig bruk. Slike stenter benevnes DES (drug eluting stent), på norsk medikamentfrigjørende stenter. Slike stenter brukt i kar med diameter mindre enn tre millimeter og i forsnevringer lengre enn 20 millimeter har lavere forekomst av tilbakefall med ny forsnevring enn vanlige stenter. I større kar og kortere lesjoner er det små forskjeller på medikamentfrigjørende og vanlige stenter. Medikamentstenter krever lengre blodfortynnende behandling, og det er noe økt forekomst av plutselig senokklusjon enn i vanlige stenter.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg