stentbehandling

Buksegraft plassert som forsterkning inne i den utvidete bukaorta, for å forhindre at den sprekker og gir livstruende blødning.
av /Radiopaedia.org. CC BY NC SA 3.0
Eksempler på stenter, såkalt "buksegraft", som plasseres i bukens utvidete hovedpulsåre (aorta) og bekkenårene.
av /Radiopaedia.org. CC BY NC SA 3.0
3D bilde som viser plasseringen av de metalliske aorta stentene.
av /Radiopaedia.org. CC BY NC SA 3.0

Stentbehandling er behandling med innleggelse av en stent for å holde et trangt parti i blodkar eller hulorgan åpent. Teknikken benyttes ved forsnevring i blodårer, urinveier, galleveier eller mage-tarm-kanalen med innsetting av rørformet protese av metall eller kunststoff.

Teknikk og bruksområde

Blodårestenter settes inn med kateterteknikk og røntgenveiledning. Stenter i mage-tarm-kanalen, urinveiene og luftveiene plasseres oftest med endoskopisk teknikk.

Stentgraft brukes hovedsakelig til behandling av utposninger på blodårene, men brukes også mot forsnevringer på grunn av ondartet sykdom i mage-tarm-kanalen, i luftveiene og i noen grad i urinveiene. Man utfører stentbehandling på alle universitetssykehus i Norge, og på de fleste større sykehusene.

Sammenlignet med ballongbehandling alene har stentbehandling, særlig ved sykdom i koronararteriene, vist gode resultater, og metoden har siden 1990 fått stor utbredelse. På verdensbasis gjøres i 2007 mer enn 90 prosent av alle kateterbehandlinger av kransåresykdom, PCI, med innsetting av stent. Mer enn 1,5 millioner pasienter får årlig stentbehandling for kransåresykdom. I Norge blir det utført stentbehandling for kransåresykdom hos ca. 10 000 pasienter.

Medikamentfrigjørende stent

Fra år 2002 ble stenter med aktivt veksthemmende medikament festet til overflaten tatt i vanlig bruk. Slike stenter benevnes DES (drug eluting stent), på norsk medikamentfrigjørende stenter. Slike stenter brukt i kar med diameter mindre enn tre millimeter og i forsnevringer lengre enn 20 millimeter har lavere forekomst av tilbakefall med ny forsnevring enn vanlige stenter. I større kar og kortere lesjoner er det små forskjeller på medikamentfrigjørende og vanlige stenter. Medikamentstenter krever lengre blodfortynnende behandling, og det er noe økt forekomst av plutselig senokklusjon enn i vanlige stenter.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg