Perkutan koronar intervensjon (PCI, fra engelsk percutaneous coronary intervention) er den mest brukte invasive behandlingsteknikken for å åpne trange eller tette kransarterier.

Denne behandlingsformen har i stor grad overtatt for bypass-operasjoner ved angina pectoris når medikamentell behandling ikke er tilstrekkelig.

De fleste PCI-behandlinger i Norge utføres umiddelbart etter kateterundersøkelse av kransårene. Undersøkelsen og behandlingen foregår under røntgen-gjennomlysning. Det muliggjør at legen kan se kransårene og eventuelle forsnevringer og at legen ser hele behandlingsforløpet på skjerm. 

Et ledekateter føres fra håndleddet eller fra lysken, gjennom pulsårene til kransårene. Gjennom ledekateteret føres så en tynn, skånsom, styrbar ledesonde forsiktig forbi det trange eller tette området i åren. Deretter føres det inn et såkalt ballongkateter på denne ledesonden. Denne spesialiserte ballongen er krympet slik at den tar svært liten plass når den føres inn. Når ballongen er på plass i kransåren, fylles den med en blanding av fysiologisk saltvann og røntgenkontrast, og forsnevringen blokkes ut under høyt trykk.

Kransårene som behandles har typisk diameter 2,5 mm til 3,5 mm. Lengden av de trange partiene i kransåren varierer, og dermed også lengden på ballongen og behandlingen. Mer enn 95 prosent av pasienter får implantert en eller flere stenter i forbindelse med utblokkingen.

Med moderne PCI-teknikk, stenter og erfarne operatører oppnås et varig godt resultat i det behandlede området hos mer enn 95 prosent av pasientene. Behandlingen kan gjøres for å opprette normal blodtilførsel både ved akutte tilstoppinger (hjerteinfarkt) og forsnevringer. PCI er spesielt krevende ved gamle, forkalkede, harde forsnevringer eller eldre okklusjoner. Moderne teknikker og utstyr har bedret resultatene ved disse utfordrende tilstandene og gitt gode behandlingsresultatene. Det er særlig denne utviklingen som har medført at det gjøres betydelig færre bypass-operasjoner nå enn tidligere.

Alvorlige komplikasjoner forekommer sjelden, hos langt færre enn én prosent av pasientene som får utført PCI. Behandlingen gjøres vanligvis med litt lokalbedøvelse på innstikkstedet og eventuelt beroligende medisin. Alle får blodfortynnende medisin og platehemmende medisin under inngrepet. Videre får pasientene to typer platehemmende medisin som blodpropphindrende behandling etter PCI. Denne platehemmende behandlingen er svært viktig etter stentbehandling og må ikke avbrytes uten klar avtale med den legen som har hatt ansvaret for behandlingen. PCI kan i mange tilfeller gjøres poliklinisk. 

Metoden ble første gang brukt på mennesker i 1977. Behandlingsteknikken ble innført i Norge i 1981 og brukes nå rutinemessig ved alle universitetssykehusene (Tromsø, Trondheim, Bergen, Stavanger og Oslo). I tillegg gjøres det på Feiringklinikken og på Sørlandet sykehus Arendal. Det utføres rundt 12.000 PCI-behandlinger i Norge per år.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.