PCI
Ballongdilatasjon av det trange partiet i kransårene i hjertet, med samtidig innsetting av en metallstent, er ofte del av behandlingen ved hjerteinfarkt.
PCI
iStock.
Aterosklerose
Tette kransarterier i hjertet skyldes i de aller fleste tilfeller aterosklerose. Dette er en sykelig prosess i blodåreveggen, som i hovedsak består av fett og betennelsesceller.
Aterosklerose
iStock.

PCI er en skånsom behandlingsteknikk for å åpne trange eller tette blodårer rundt hjertet (koronararterier). Behandlingen omfatter undersøkelse av arteriene (koronarangiografi) og åpning av disse dersom de er tilstoppet.

Faktaboks

Etymologi

av engelsk percutaneous coronary intervention; perkutan, 'gjennom huden'; koronar, 'krans-, koronararterie'; intervensjon, 'inngrep'

Også kjent som

perkutan koronar intervensjon

Bakgrunn

Koronararteriene fører blod til hjertemuskelen. Ved fysisk aktivitet øker behovet for blodtilførsel. Når vi blir eldre, vil avleiringer i åreveggen føre til avsmalning av blodårene. Det er ingen enkeltstående risikofaktor for å utvikle koronarsykdommen, men disponerende faktorer har sammenheng med vår livsstil med usunt kosthold, røyking og høyt blodtrykk. Diabetes, arv og alder har også stor betydning. Konsekvensen er at man kan utvikle brystsmerter ved aktivitet (hjertekrampe=angina pectoris). Smertene er forbigående, varer sjelden mer enn 20 minutter, bedres i hvile og ved inntak av nitroglyserin. Langt alvorligere er akutt hjerteinfarkt der en koronararterie plutselig tilstoppes. Da må man ta kontakt med 113 for umiddelbar behandling.

Behandlingen

Bildet viser to leger i sterile drakter som ser på en skjerm. På en slags operasjonsbenk foran dem ligger en pasient.
PCI foregår ved at en lege fører en slags kabel (kateter) inn i en arterie i håndleddet eller lysken. Kateteret føres hele veien inn til koronararteriene. Dette gjøres med hjelp av røntgenbilder.
PCI
Av /Shutterstock.

Undersøkelse av koronararteriene kan gjøres på de fleste sykehusene i Norge med bruk av CT. Behandlingen med PCI utføres bare på de største sykehusene. PCI kan i mange tilfeller gjøres poliklinisk, det vil si uten innleggelse i sykehus. De fleste PCI-behandlinger utføres umiddelbart etter kateterundersøkelsen om forholdene ligger til rette. Undersøkelsen og behandlingen foregår under røntgengjennomlysning. En slags kabel eller ledning (ledekateter) føres inn i en arterie i håndleddet eller lysken. Dette gjøres vanligvis med litt lokalbedøvelse på innstikkstedet og eventuelt beroligende medisin. Røntgenbildet gjør det mulig å føre et kateter frem til koronararterien. Via dette kateteret sprøytes et kontrastmiddel inn i koronararterien, og arterien avbildes. Når en forsnevring er påvist, føres en tynn og styrbar ledesonde forsiktig forbi det trange eller tette området i blodåren. Deretter føres det inn et såkalt ballongkateter på ledesonden. Denne spesialiserte ballongen er krympet slik at den tar svært liten plass når den føres inn. Når ballongen er på plass i koronararterien, fylles den med en blanding av fysiologisk saltvann og kontrastmiddel, og forsnevringen utvides (blokkes ut) under høyt trykk.

Koronararteriene som behandles har typisk diameter fra 2,5 til 3,5 millimeter. Lengden av de trange partiene i arteriene varierer, og flere av arteriene kan kreve behandling samtidig. Behandlingstiden i laboratoriet varierer, men varer oftest mindre enn én time. Mer enn 95 prosent av pasientene får implantert én eller flere stenter i forbindelse med utblokkingen. Disse er med på å holde arterien åpen når ballongen tas ut, og reduserer sjansen for at arterien skal bli trang på nytt.

Alle får blodfortynnende medisin og blodplatehemmende medisiner under inngrepet. Etter PCI får pasientene to typer blodplatehemmende legemidler. Denne behandlingen er svært viktig etter stentbehandling, og må ikke avbrytes uten klar avtale med legen som har hatt ansvaret for behandlingen.

Resultater

Før og etter PCI

Til venstre ses et røntgenbilde av en koronararterie fylt med kontrastmiddel. Forsnevring vises med rød pil. Til høyre ses samme blodåre etter PCI-behandlingen. Forsnevringen er borte og blodåren har en jevn diameter.

Før og etter PCI
Av /Shutterstock.

Med moderne PCI-teknikk, stenter og erfarne operatører oppnås et varig godt resultat i det behandlede området hos mer enn 95 prosent av pasientene. Behandlingen av akutt hjerteinfarkt har redusert komplikasjoner og dødeligheten kraftig, men krever at man kommer tidlig til behandling. PCI er spesielt krevende ved gamle, forkalkede, harde forsnevringer eller eldre okklusjoner. Moderne teknikker og utstyr har bedret resultatene ved disse utfordrende tilstandene og gitt gode behandlingsresultater.

Alternativene til PCI er hjerteoperasjon med bypass eller medisinsk behandling. Den skånsomme behandlingen med PCI og de gode resultatene har ført til at det gjøres betydelig færre bypass-operasjoner nå enn tidligere.

Komplikasjoner

PCI er en relativt trygg behandling. Alvorlige komplikasjoner forekommer hos mindre enn én prosent av pasientene. Vanligste komplikasjon er blødning der kateteret er ført inn. Alvorlige komplikasjoner forekommer hvis koronararterien lukkes eller forblir lukket etter behandlingen.

Historikk

Metoden ble første gang brukt på mennesker i 1977. Behandlingsteknikken ble innført i Norge i 1981 og brukes nå rutinemessig ved alle universitetssykehusene (Tromsø, Trondheim, Bergen, Stavanger, Oslo og Ahus). I tillegg blir metoden brukt på Sørlandet sykehus Arendal. Akutt hjerteinfarktbehandling begynte i Norge i 1996. Det utføres årlig rundt 12 000 PCI-behandlinger i Norge. Knapt 900 blir behandlet med bypass-operasjon.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg