Skjoldbruskkjertelen iStock. Gjengitt med tillatelse

struma

Skjoldbruskkjertelen. Skjematisk fremstilling av skjoldbruskkjertelen og biskjoldbruskkjertlene.

Skjoldbruskkjertelen. av /KF-arkiv ※. Gjengitt med tillatelse
Struma av /Indian J Endocrinol Metab (2013). CC BY NC SA 3.0

Struma er en forstørrelse av skjoldbruskkjertelen slik at det oppstår en hevelse på halsen. Forstørrelsen kan omfatte hele kjertelen (diffus struma) eller partier av den (enkeltknutet eller flerknutet struma).

Faktaboks

Etymologi

Ubehandlet kan strumaen vokse til monstrøse proporsjoner. Dette er kjent fra innlandsområder med jodmangel, som for eksempel Sveits og enkelte utviklingsland. Store strumaer kan føre til svelgvansker og pustebesvær på grunn av press mot spiserør og luftrør, men de fleste strumaer er små og har mest kosmetisk betydning.

Årsaker

Hovedårsaken til strumautvikling er en kronisk stimulering av skjoldbruskkjertelen av TSH (thyreotropin) i et forsøk på å opprettholde en normal produksjon av skjoldbruskkjertelhormonene tyroksin og trijodtyronin. Ved siden av jodmangel kan hormonproduksjonen også være redusert ved kroniske (Hashimotos sykdom eller autoimmun thyreoiditt) og subakutte betennelsesreaksjoner (granulomatøs thyreoiditt) og ved genetiske defekter i jodomsetningen. Så lenge kjertelen kan presses til å lage normale mengder skjoldbruskkjertelhormoner, vil pasienten ha normal thyreoideafunksjon (euthyreot struma).

Jodmangelstruma er i dag sjelden i den vestlige verden etter at jodtilskudd er blitt vanlig i for eksempel salt. I utviklingsland forsøker man å motvirke strumautvikling blant annet ved å gi injeksjoner av jod til barn.

Struma er også vanlig ved hypertyreose der TSH-konsentrasjonen i blodet ikke er målbar. I dette tilfellet har et spesielt antistoff (TRAS) overtatt rollen til TSH som en lokal stimulator av thyreoideacellene.

Mer sjelden er struma betinget av godartede svulster i kjertelen. Disse knutene kan gi økt produksjon av skjoldbruskkjertelhormoner og opphav til hypertyreose.

Kreft i skjoldbruskkjertelen er ikke uvanlig og arter seg som regel som én, eventuelt flere faste knuter som ikke tar opp radioaktivt jod ved scintigrafi (kald knute). Diagnosen bekreftes ved biopsi av knuten. Skjoldbruskkjertelkreft er tre til fire ganger så hyppig blant kvinner som blant menn.

Behandlingen

Skjoldbruskkjertelhormoner. Figuren viser reguleringsmekanismen for utsendelse av tyroksin (T4) og trijodtyronin (T3) til blodet. Når konsentrasjonen av T4 og T3 i blodet blir for lav, stimuleres hypofysen til å øke produksjonen av thyreotropin (TSH), som fører til økt produksjon av T4 og T3. Thyreotropin releasing hormone (TRH), som skilles ut i hypothalamus, deltar også i reguleringsprosessen.

Skjoldbruskkjertelhormoner. av /Store medisinske leksikon ※. Gjengitt med tillatelse

Behandlingen av struma er avhengig av årsaken og hvilke symptomer pasienten har. Godartede euthyreote strumaer krever ofte ingen behandling, men i noen tilfeller kan man få strumaen til å minke ved å gi jod, som finnes i enkelte kosttilskuddstabletter, eller tyroksin. Store, symptomgivende strumaer må opereres.

Kreftsvulster behandles med operasjon, oftest ved fjerning av hele kjertelen, total strumektomi, etterfulgt av radiojodbehandling og tilskudd av tyroksin i så høy dose at TSH-sekresjonen fra hypofysen opphører. Prognosen ved skjoldbruskkjertelkreft er svært god så lenge tumor ikke har spredt seg til vev utenfor kjertelen.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg