Struma, forstørrelse av skjoldbruskkjertelen slik at det oppstår en hevelse på halsen. Forstørrelsen kan omfatte hele kjertelen (diffust struma) eller partier av den (enkeltknutet eller flerknutet struma).

Ubehandlet kan strumaen vokse til monstrøse proporsjoner, slik vi kjenner det fra innlandsområder med jodmangel (f.eks. Sveits og enkelte utviklingsland). Store strumaer kan føre til svelgvansker og pustebesvær på grunn av press mot spiserør og luftrør, men de fleste strumaer er små og har mest kosmetisk betydning.

Hovedårsaken til strumautvikling er en kronisk stimulering av skjoldbruskkjertelen av TSH (thyreotropin) i et forsøk på å opprettholde en normal produksjon av skjoldbruskkjertelhormonene tyroksin og trijodtyronin. Ved siden av jodmangel kan hormonproduksjonen også være redusert ved kroniske (Hashimotos sykdom eller autoimmun thyreoiditt) og subakutte betennelsesreaksjoner (granulomatøs thyreoiditt) og ved genetiske defekter i jodomsetningen. Så lenge kjertelen kan presses til å lage normale mengder skjoldbruskkjertelhormoner, vil pasienten ha normal thyreoideafunksjon (euthyreot struma).

Jodmangelstruma er i dag sjelden i den vestlige verden etter at jodtilskudd f.eks. i salt er blitt vanlig. I utviklingsland forsøker man å motvirke strumautvikling bl.a. ved å gi injeksjoner av jod til barn.

Struma er også vanlig ved hypertyreose der TSH-konsentrasjonen i blodet ikke er målbar. I dette tilfellet har et spesielt antistoff (TRAS) overtatt rollen til TSH som en lokal stimulator av thyreoideacellene.

Mer sjelden er struma betinget av godartede svulster i kjertelen. Disse knutene kan gi økt produksjon av skjoldbruskkjertelhormoner og opphav til hypertyreose.

Kreft i skjoldbruskkjertelen er ikke uvanlig og arter seg som regel som én (evt. flere) faste knuter som ikke tar opp radioaktivt jod ved scintigrafi (kald knute). Diagnosen bekreftes ved biopsi av knuten. Skjoldbruskkjertelkreft er 3–4 ganger så hyppig blant kvinner som blant menn.

Behandlingen av struma er avhengig av årsaken og hvilke symptomer pasienten har. Godartede euthyreote strumaer krever ofte ingen behandling, men i noen tilfeller kan man få strumaet til å minke ved å gi jod, som finnes i enkelte kosttilskuddstabletter, eller tyroksin. Store, symptomgivende strumaer må opereres.

Kreftsvulster behandles med operasjon (oftest ved fjerning av hele kjertelen, total strumektomi), etterfulgt av radiojodbehandling og tilskudd av tyroksin i så høy dose at TSH-sekresjonen fra hypofysen opphører. Prognosen ved skjoldbruskkjertelkreft er svært god så lenge tumor ikke har spredt seg til vev utenom kjertelen.

Se også knutestruma.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.