Suxameton, legemiddel som lammer skjelettmuskulaturen, brukes i forbindelse med generell anestesi når fullstendig avslapping av muskulaturen er ønskelig. Også respirasjonsmusklene lammes, slik at kunstig respirasjon er nødvendig. Suxameton virker ved at det binder seg til reseptorene for acetylkolin i de motoriske endeplatene i muskelcellene og gir en langvarig depolarisering. Dette fører til en rask muskelkontraksjon etterfulgt av lammelse. Stoffer som virker på denne måten, kalles depolariserende muskelrelaksantia, i motsetning til ikke-depolariserende muskelrelaksantia, f.eks. kurare, som hemmer virkningen av acetylkolin uten å depolarisere muskelen.

Virkningen av medikamentet kommer og forsvinner raskt. Komplett muskellammelse etter en standarddose oppstår i løpet av 30–60 sekunder etter injeksjon og varer vanligvis i 3–5 minutter.

Man har lenge rutinemessig brukt suxameton for å fremkalle muskellammelse under innledning av anestesi i akuttsituasjoner. Det er spesielt egnet til bruk ved keisersnitt, da det i liten grad passerer placenta (morkaken) og dermed ikke påvirker barnets muskelstyrke.

Medikamentet har flere uheldige egenskaper, bl.a. kan det gi alvorlige elektrolyttforstyrrelser (høyt kalium i blodet) når det gis til pasienter med f.eks. større brannskader eller lammelser. Hos pasienter med en medfødt enzymdefekt (dannelse av en uvanlig variant av enzymet pseudokolinesterase) kan effekten av én dose suxameton vare i mange timer. Sykdomstilstanden malign hypertermi kan fremkalles av suxameton i kombinasjon med andre medikamenter.

Andre medikamenter (f.eks. vekuron) har delvis erstattet suxameton, som nå kun brukes i begrenset omfang.

Curacit er et spesialpreparat som inneholder suxameton.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.