Lever med hepatitt B-virus (HBV)

Hepatitt B-viruset er et DNA-virus som infiserer levercellene hos mennesker. Viruset smitter gjennom blod til blod kontakt for eksempel ved blodoverføring eller ved bruk av urene sprøyter. Seksuell smitte er vanlig. Jo yngre den smittede er, jo større er risikoen for at infeksjonen skal bli kronisk.

Hepatitt B er en virussykdom som rammer leveren. Viruset overføres seksuelt og ved kontakt med blod. Infeksjonen kan bli varig (kronisk). Noen av de som har kronisk infeksjon, utvikler skrumplever. Kronisk infeksjon kan behandles, og det finnes effektiv vaksine.

Årsak

Hepatitt B-viruset er et DNA-virus som infiserer levercellene hos mennesker. Viruset smitter gjennom blod til blod kontakt for eksempel ved blodoverføring eller ved bruk av urene sprøyter. Seksuell smitte er vanlig. Jo yngre den smittede er, jo større er risikoen for at infeksjonen skal bli kronisk. Smitte fra mor til barn ved fødselen er vanlig og infeksjonen blir kronisk hos over 90 prosent av disse barna. Når voksne blir utsatt for smitte, får kun 5 prosent kronisk infeksjon. Den kroniske hepatitten kan over tid føre til alvorlig leverskade.

Forløp

Akutt hepatitt B kan gi gulsott (ikterus), kvalme og sykdomsfølelse. Kronisk hepatitt B gir hos de aller fleste ingen symptomer, men den kroniske betennelsen kan føre til at det dannes arrvev i leveren. Når arrvevet er utbredt, betegnes tilstanden som skrumplever (cirrhose). Det tar ofte 20–30 år før dette har utviklet seg. En skrumplever kan gi leversvikt med væske i buken, leverforgiftning, gulsott og blødninger fra spiserøret. Pasienter med skrumplever har særlig høy risiko for å utvikle primær leverkreft (hepatocellulært carcinom).

Behandling

Kronisk hepatitt B kan behandles med tabletter eller en sprøytekur. Tabletten (tenofovir og entecavir) mot hepatitt hemmer virusets enzymer. Behandlingen har så å si ikke bivirkninger og gjør at hos over 95 prosent blir virusmengden så lav at viruset ikke kan påvises, og leverbetennelsen opphører. Hvis behandlingen avbrytes, vil viruset komme tilbake fordi virusets arvestoff (DNA) er bevart i levercellenes kjerne. Sprøytekuren mot hepatitt B består av interferon alfa som styrker immunreaksjonen mot hepatitt B. Behandlingen må gis over ett år og har ofte bivirkninger, men den gjør at én av fire får varig lav virusmengde og dempet leverbetennelse.

Forebygging og vaksine

Viktige smittemåter er seksuell smitte, smitte gjennom urene sprøyter og mor-til-barn-smitte ved fødselen. Smitte kan òg skje i lek mellom barn. Siden risikoen for kronisk hepatitt B faller med økende alder, er mor-til-barn-smitte viktig å forebygge for å redusere forekomsten av kronisk hepatitt B.

Det finnes effektiv vaksine mot hepatitt. Verdens helseorganisasjon anbefaler at alle barn vaksineres mot hepatitt B, og fra 2016 kom vaksinen med i det norske barnevaksinasjonsprogrammet. Barn av mødre med kronisk hepatitt B må få vaksine kombinert med immunglobulin innen 24 timer etter fødselen for å få full beskyttelse mot smitte.

Forekomst

I Norge har ca. 15 000 personer kronisk hepatitt B. De fleste av disse er født i Asia eller Afrika, som er områder med særlig høy forekomst av hepatitt B.

Diagnose

Diagnosen stilles med en blodprøve som påviser antistoff mot hepatitt B-viruset (anti-HBV core). Ikke alle som har anti-HBV core, har kronisk hepatitt B. For å slå fast om infeksjonen er kronisk må det påvises HBs antigen.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg