Tokjønnsmodell er et teoretisk begrep innenfor samfunnsvitenskap som er ment å beskrive all tenkning omkring sosialt kjønn (se kjønnsidentitet) som todelt og gjensidig utelukkende, altså at mennesker er enten kvinner eller menn.

Biologisk sett finnes det to kjønn når det kommer til reproduksjon, altså at man opererer med to kjønnsceller. Denne biologiske forståelsen av reproduksjon kan derfor kalles en tokjønnsmodell. Samtidig inneholder den kromosomale, genetiske, genitale og hormonelle kjønnsutviklingen flere kategorier enn to, noe som innebærer at ikke alle biologiske perspektiver kan omfavnes av en tokjønnsmodell. Det er imidlertid mer vanlig å bruke begrepet innenfor sosiologi, i snakk om kjønnsroller eller kjønnsidentiteter.

I språket kommer tokjønnsmodellen gjerne til uttrykk i form av språklige vendinger som for eksempel «det motsatte kjønn» eller «ble det jente eller gutt?». Det som er felles for slike språklige vendinger er at det forutsettes at mennesker enten identifiserer seg som kvinner eller menn, og at andre kjønnskategorier ikke finnes. Tokjønnsmodellen bygger med andre ord på binær tenkning, altså at noe tilhører kun ett av to mulige kategorier. En person som er ikke-binær kjenner seg ikke igjen i en binær kjønnsforståelse, og bryter dermed med tokjønnsmodellen.

Tokjønnsmodell viser ikke til et konkret og enhetlig fenomen, men er en analytisk kategori ment å beskrive ulike former for kulturelt og akademisk tankegods som på ulike måter forstår kjønn som todelt.

Historikk

Kjønn har opp gjennom historien blitt forstått på forskjellige måter; ulike aspekter har blitt vektlagt (for eksempel biologi eller kultur), og ulike modeller har blitt brukt til å forklare kjønn som fenomen. Aristoteles la til grunn en binær forståelse av kjønn, altså at kjønn ble forstått som to ulike kategorier – kvinner og menn – som gjensidig utelukket hverandre. Den binære forståelsen var forankret i kunnskap om kroppen, altså biologiske aspekter; ulike teorier om biologisk kjønn i den binære tradisjonen har opp gjennom historien bygget på forskjellige tokjønnsmodeller.

Parallellt med ulike varianter av tokjønnsmodellen har det også eksistert teorier som på forskjellige måter har forstått kjønn som et mangfoldig og sammensatt fenomen, og som dermed har undergravd den binære modellen. Historisk finnes det mange beretninger om personer som på ulike måter har utfordret tokjønnsmodellen, for eksempel hermafrodittisme, det vi i dag kaller for intersex. Opp gjennom historien har disse personene på ulike måter blitt undertrykt, avhengig av hvilken forståelse av kjønn som har vært rådende.

Innenfor vitenskapen har det særlig siden 1700-tallet blitt utviklet ulike former for teorier om kjønn som alle har hatt til felles at de har bygget på en tokjønnsmodell. Samtidig har det innenfor ulike vitenskapsgrener, for eksempel psykoanalyse og senere kjønnsforskning, men også i økende grad innen biologi og medisin, blitt anerkjent at kjønn som fenomen er sammensatt av ulike komponenter. Dette resulterer dermed i flere kjønnskategorier enn kvinner og menn.

Begrepets bruk i dag

I dag blir det teoretiske begrepet tokjønnsmodellen brukt både av akademikere, politiske aktivister og andre som jobber for å skape anerkjennelse for at det finnes flere kjønnsidentiteter enn kvinne og mann. Kritikk av tokjønnsmodellen står sentralt innenfor skeiv teori, særlig i forbindelse med den heteroseksuelle matrisen. Den heteroseksuelle matrisen viser til rådende samfunnsnormer om at det kun finnes to kjønn, at disse kategoriene er gjensidig utelukkende, og at kvinner begjærer og inngår relasjoner med menn, og at menn begjærer og inngår relasjoner med kvinner. I LHBT-bevegelsen har kritikk av tokjønnsmodellen også blitt brukt som en strategi for å vise til normative antagelser i samfunnet om at det kun finnes to kjønn, og at personer som utfordrer dette, for eksempel ikke-binære, faller utenfor storsamfunnets kjønnsforståelse.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Ketil Slagstad (2021), The Political Nature of Sex – Transgender in the History of Medicine i tidsskriftet «New England Journal of Medicine», 384(11), DOI: 10.1056/NEJMms2029814

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg