Intersex betegner en person som er født med kjønnskarakteristika som enten ved fødselen, eller senere i den kjønnslige utviklingen, ikke samsvarer med verken mannlig eller kvinnelig kjønn. Det vil si at personen ikke uten videre kan beskrives som gutt eller jente ved fødselen. Begrepet 'intersex' kan også benyttes som en kjønnsidentitet av disse personene.

Den politiske intersexbevegelsen, blant annet The Organisation Intersex International og ILGA, bruker «intersex» på lik linje med å si «mann» og «kvinne», og anerkjenner intersex som egen identitet. Det vanligste er imidlertid å si «intersex-person». I noen land kan en også rent formelt og juridisk beskrive seg som noe tredje når det gjelder kjønn. Noe tredje kan også uttrykkes som "annet" for eksempel i noen lands tilbud om en tredje kategori. Annet vil da kunne romme både intersex, transfenomen, skeiv kjønnsoppfatning, kjønnsavvisning med mer. Den tredje kategorien er altså helt åpen.

Begrepet intersex kommer av latin «inter» som betyr mellom, og «sex» som betyr kjønn. At en intersex-person senere i livet verken kan identifiseres som mann eller kvinne, betyr i praksis at man ikke kan la kjønnsorganene til den nyfødte bestemme om det er jente eller gutt. Intersex-tilstander kan også være usynlig for det blotte øye, ved at de ytre kjønnsorganer kan være upåfallende som ett kjønn, mens de indre samsvarer med et annet.

I 2014 ble en 70 år gammel firebarnsfar operert for lyskebrokk. Innholdet i brokket var en livmor. Samme år fikk en trebarnsmor i Australia påvist at hennes kropp innehold rikelig med XY-celler.

En intersexperson kan være født med en sædleder og en eggleder, en testikkkel og en eggstokk. Årsakene til intersextilstandene kan være å finne i kromosomer, i spesifikke gener, i hormoner og i hormonfølsomheter. Det kan for eksempel foreligge såkalte mosaikker ved at noen av cellene i kroppen har XY (vanlig hos menn) og andre XX (vanlig hos kvinner), eller at de er XXX, XYY eller XXY.

Det finnes mange ulike biologier bak intersextilstander. Praktisk og klinisk kunnskap mangler for flere av dem, og det er mange ulike måter å definere og avgrense intersex på. Hvor mange som egentlig blir født med intersextilstander kan derfor være vanskelig å anslå, ifølge Cathrine Harper, forfatter av boken «Intersex» (2007).

På norske sykehus behandles intersex-tilstander medisinsk, ved at barnet blir utredet, og får tildelt et «oppdragelseskjønn». Legen konsulterer foreldrene om dette, men avgjørelsen blir som regel tatt på bakgrunn av indre og ytre kjønnsorganer og hva som er mulig å oppnå ved kirurgi. Foreldrene skal etter dette ikke være i tvil om barnet skal oppdras som jente eller gutt. Deretter blir barnet operert innen det er 1 1/2 år, for at kjønnsorganene skal stemme med tildelt kjønn. Barnet kan også få kjønnshormoner i puberteten.

Hvert år får mellom 10 og 15 barn barn i Norge diagnosen intersex på den måten at kjønnsorganene ikke passer med verken gutt eller jente.  Ifølge Senter for sjeldne diagnoser, trenger ikke alle disse å opereres. Det hender at barn som får tildelt ett kjønn, ønsker å bytte til et annet når de blir voksne, fordi de føler det tildelte kjønnet var feil. Derfor er det mange som mener at det er feil å operere, og feil å etterlate arr på ytre kjønnsorgan, før det er helt klart at dette er noe personen selv ønsker.

Mange lhbt-organisasjoner, deriblant den internasjonale sammenslutningen av lhbt-organisasjoner ILGA, har byttet navn til lhbti-organisasjoner for å inkludere intersex. I 2011 ble det for første gang arrangert et verdensomspennede intersex-forum i samarbeid mellom The Organisation Intersex International og ILGA.

Et krav som reises fra skeive organisasjoner (for eksempel Skeiv Ungdom), og enkelte intersex-personer selv, er en normalisering av det å være intersex, for eksempel ved å tilby en tredje kategori i tillegg til mann og kvinne. Intersex-aktivisten Cheryl Chase løftet i 1990 fram intersexproblematikk i USA og har fremmet politiske krav om å ikke behandle intersextilstander kirurgisk før barnet blir voksen og kan velge kjønn selv. Noen mener at de ikke bør få behandling før de kommer i puberteten, siden deres «egentlige kjønn» først vises da. Andre mener at det også skal være mulig å leve med en kjønnsidentitet som intersex.

Noen av de større organisasjonene for intersex, som amerikanske ISNA og også Norsk forening for genitiale anomalier er helt tydelige på at barn med intersex-tilstander skal behandles, og bli tildelt enten mannlig eller kvinnelig kjønn. De støtter ikke tanken om å bevare en uavklart kjønnsidentitet, og mener dette bare vil gjøre det vanskeligere å leve med sin tilstand. Denne holdningen støtter heller ikke innførsel av en tredje kategori.

I tidligere medisinsk litteratur beskrives intersex som «hermafroditt», ifølge Elisabeth Rice. I mytenes verden finnes «hermafroditter», som fullstendig tvekjønnede guder eller mennesker. På begynnelsen av 1900-tallet mente medisinerne at «hermafrodittisme», eller tvekjønnethet, ikke forekom blant mennesker, dette er til dels riktig, fordi ingen blir født med dobbelt sett fungerende kjønnsorganer. Men denne tanken førte også til at intersextilstander kun ble sett på som deformerte kjønnsorganer.

Den senere debatten har handlet om å finne en persons «egentlige kjønn», for eksempel ved å kunne oppdage indre kjønnsorganer, eller ved å teste hormonbalansen. Dette er også kritisert av blant annet Catherine Harper, som mener det ikke er riktig å tenke at intersex-personer har et «egentlig kjønn», men at de derimot setter spørsmåltegn ved vår oppfatning om at verden består av to kjønn.

I noen deler av verden er intersex-personer inkludert i samfunnets oppfatning av hva et menneske kan være. Noen ganger er en intersex-person nødvendig for enkelte religiøse seremonier (se Bodies in doubt og «Interpretations of cultures»). Nepal har nylig innført muligheten for å være «det tredje kjønn» i passet. En tredje mulighet gjelder også India, Pakistan, Bangadesh, Australia og New Zealand. Der er dette i stor grad ment som en mulighet for transpersoner (se transperson), men kan også inkludere varianter av intersex. Det samme gjelder de indiske «hirjas», i denne subkulturen finnes både transpersoner og mennesker som har vokst opp med ubehandlede intersex-tilstander. Mange vil at kategorien som skal komme i tillegg til kvinne og mann, ikke skal kjønnes, altså ikke omtales som tredje kjønn, men bare en tredje kategori. Dette gir en plass også til dem som forkaster kjønn.

  •  Reis, E.2009, Bodies in doubt – an American History of Intersex (The Johns Hopkins University Press). Den mest omfattende fagboken om intersex – den tar for seg USA’s og dermed hele den vestlige kulturs, oppfatning og behandling av intersex-tilstander gjennom historien. Tar opp filosofiske og politiske diskusjoner omkring intersex.
  • Harper, C. (2007), Intersex (Berg Publishers). Intervjuer med intersex-personer og deres nærmeste. Harper setter spørsmålstegn ved den medisinske behandlingen og dermed av hele tokjønns-modellen å forstå mennesker på.
  • Reiner & Kropp, (2004) paper: “A 7-year Experience of Genetic Males with Severe Phallic Inadecuacy assigned Female.” (University of Oklahoma). Kvalitativ undersøkelse: 18 personer, alder 3-30, 15 tildelt jente, 3 tildelt gutt. Observerte mannlige interesser og oppførsel hos alle.
  • Lundberg, P. O. og Löfgren-Mårtenson,L. (2010) Sexologi (Liber). 
  • Still, B. (2008)  Online intersex communities: virtual neighborhoods of support and activism. (Cambria Press). Blant annet om organisasjonen “The Organisation Intersex International”.
  • Geetz Clifford, (1973) The interpretations of cultures (Fontana , NY). Tre kulturers ulike behandling av intersex-personer.
  • Holmes, M. (2008), Intersex: a perilous difference (ubbsv, 306.76 HOI)
  • Almås, E. og Benestad,E.E.P. (2006) Sexologi i praksis (Universitetsforlaget)
  • Aragon, A.P. (2006), Challenging Lesbian Norms – intersex, transgender, intersectional and queer perspectives. (Routledge)
  • Almås, E og Benestad,E.E.P. (2001) Kjønn i bevegelse (Universitetsforlaget).
  • Blasius, (1997) We are everywhere (Routledge).
  • Money, J. (1991) Biographes of gender and hermaphroditism, paired comparisons (Elsevier).
  • Eugenides, J. (2002) «Middelsex».Den mest kjente romanen om intersex er Jeffrey Eugenides’ Middlesex, som han vant Pullitzer-prisen for.
  • Renneflott, L. (2012) Power and identity in Jeffrey Eugenides' Middlesex. (Masteroppgave, Univeristetet i Oslo).
  • Ainsworth, C. (2015) Sex redefined, Nature (518) 288-291.

  • Lucía Puenzo, XXY, 2007

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

18. mars 2016 skrev Ellie Mäkelä

Hei! :) Kunne de ha endra artikkelen til å verta meir nøytral? Fordi avsnittet om "det tredje kjønnet" er veldig villeiande - det hadde vore meir nøytralt å reformulere det som "det tredje og fjerde kjønnet" eller "andre kjønn".

20. desember 2016 svarte Georg Kjøll

Hei Ellie. Beklager sent svar på denne kommentaren! Artikkelen tar ikke, slik den er skrevet, standpunkt til hvorvidt kjønnskategorier skal begrenses til tre eller flere. Der "det tredje kjønn" (bestemt form) er omtalt, er det med spesifikk referanse til slik kjønn kategoriseres i passystemet i Nepal. De øvrige referansene i ubestemt form er henvisninger til spesifikke individer eller gruppers meninger om dette omstridte spørsmålet.

Alt godt fra Georg

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.