intersex

Årsakene til intersex-tilstandene kan være å finne i kromosomer, i spesifikke gener, i hormoner og i hormonfølsomhet. Det kan for eksempel foreligge såkalte mosaikker ved at noen av cellene i kroppen har XY (vanlig hos menn) og andre XX (vanlig hos kvinner), eller at de er XXX, XYY eller XXY.

Det finnes mange ulike biologier bak intersex-tilstander. Praktisk og klinisk kunnskap mangler for flere av dem, og det er mange ulike måter å definere og avgrense intersex på.

På norske sykehus behandles intersex-tilstander medisinsk. Eventuell behandling kan for eksempel være kirurgi og/eller kjønnshormoner i puberteten.

Hvert år får mellom 10 og 15 nyfødte i Norge diagnosen intersex.

Et krav som har blitt reist fra skeive organisasjoner (for eksempel Skeiv Ungdom), og enkelte intersex-personer selv, er en normalisering av det å være intersex, for eksempel ved å tilby en tredje kategori i tillegg til mann og kvinne. Intersex-aktivisten Cheryl Chase løftet i 1990 fram intersex-problematikk i USA og fremmet politiske krav om å ikke behandle intersex-tilstander kirurgisk før barnet blir voksent og kan velge kjønn selv. Noen mener at de ikke bør få behandling før de kommer i puberteten, siden deres «egentlige kjønn» først vises da. Andre mener at det også skal være mulig å leve med en kjønnsidentitet som intersex.

Noen organisasjoner for intersex er helt tydelige på at barn med intersex-tilstander skal behandles. De støtter ikke tanken om å bevare en uavklart kjønnsidentitet, og mener dette bare vil gjøre det vanskeligere å leve med tilstanden. Denne holdningen støtter heller ikke innførsel av en tredje kategori.

I tidligere medisinsk litteratur beskrives intersex som «hermafroditt». I mytenes verden finnes «hermafroditter», som fullstendig tvekjønnede guder eller mennesker. På begynnelsen av 1900-tallet mente medisinerne at «hermafrodittisme», eller tvekjønnethet, ikke forekom blant mennesker. Dette er til dels riktig, fordi ingen blir født med dobbelt sett fungerende kjønnsorganer. Men denne tanken førte også til at intersex-tilstander kun ble sett på som deformerte kjønnsorganer.

Den senere debatten har handlet om å finne en persons «egentlige kjønn», for eksempel ved å kunne oppdage indre kjønnsorganer, eller ved å teste hormonbalansen. Dette er også kritisert av flere som mener det ikke er riktig å tenke at intersex-personer har et «egentlig kjønn», men at de derimot setter spørsmålstegn ved vår oppfatning om at verden består av to kjønn.

I noen deler av verden er intersex-personer inkludert i samfunnets oppfatning av hva et menneske kan være. Noen ganger er en intersex-person nødvendig for enkelte religiøse seremonier. En mulighet for å offisielt være et «tredje kjønn» finnes i Nepal, India, Pakistan, Bangladesh, Australia og New Zealand. Der er dette i stor grad ment som en mulighet for transpersoner, men kan også inkludere varianter av intersex. Det samme gjelder de indiske «hirjas». I denne subkulturen finnes både transpersoner og mennesker som har vokst opp med ubehandlede intersex-tilstander. Mange vil at kategorien som skal komme i tillegg til kvinne og mann, ikke skal «kjønnes», altså ikke omtales som et tredje kjønn, men bare en tredje kategori. Dette gir en plass også til dem som forkaster kjønn.

Mange lhbt-organisasjoner, deriblant den internasjonale sammenslutningen av lhbt-organisasjoner ILGA, har byttet navn til lhbti-organisasjoner for å inkludere intersex. I 2011 ble det for første gang arrangert et verdensomspennende intersex-forum i samarbeid mellom The Organisation Intersex International og ILGA. Det finnes også pasientorganisasjoner.

• kjønn
• genetisk kjønnsbestemmelse
• kjønnsorganene
• medisinsk genetikk

• Senter for sjeldne diagnoser
• Internasjonalt Intersex Forum gjennom paraplyorganisasjonen ILGA
• Landsforeningen for CAH
• The Organisation Intersex International
• Intersex Society of North America
• Skeiv Ungdom

• Reis, E. (2009), Bodies in doubt: An American History of Intersex (The Johns Hopkins University Press).
• Harper, C. (2007), Intersex (Berg Publishers).
• Reiner & Kropp, (2004) paper: «A 7-year Experience of Genetic Males with Severe Phallic Inadequacy assigned Female.» (University of Oklahoma).
• Lundberg, P. O. og Löfgren-Mårtenson,L. (2010) Sexologi (Liber).
• Still, B. (2008) Online intersex communities: virtual neighborhoods of support and activism. (Cambria Press).
• Geetz Clifford, (1973) The interpretations of cultures (Fontana , NY).
• Holmes, M. (2008), Intersex: A Perilous Difference (ubbsv, 306.76 HOI)
• Almås, E. og Benestad, E.E.P. (2006) Sexologi i praksis (Universitetsforlaget)
• Aragon, A.P. (2006), Challenging Lesbian Norms – intersex, transgender, intersectional and queer perspectives. (Routledge)
• Almås, E og Benestad, E.E.P. (2001) Kjønn i bevegelse (Universitetsforlaget).
• Blasius, (1997) We are everywhere (Routledge).
• Money, J. (1991) Biographes of gender and hermaphroditism, paired comparisons (Elsevier).
• Eugenides, J. (2002) «Middlesex».
• Ainsworth, C. (2015) Sex redefined, Nature (518) 288-291.