kjønn (menneske)

Artikkelstart

Når to individer innenfor en art danner spesielle celler som kan forene seg med hverandre til et nytt individ (kjønnsceller), har de to individene ulike kjønn. Sammen kan de produsere etterkommere ved sammensmelting av kjønnscellene.

I samfunnet er kjønnsroller en samling av normer og forventninger knyttet til det å være mann eller kvinne, gutt eller jente.

Ens personlige oppfatning av eget kjønn, kalles kjønnsidentitet. Opplevelsen er subjektiv og ikke nødvendigvis i samsvar med kroppens ytre anatomi, eller med andres oppfatning.

I vitenskapelig sammenheng brukes tegnet ♂ for mannlig og ♀ for kvinnelig kjønn.

Kromosomer

Mannen har ett kjønnskromosom X og ett Y, samt 22 par andre kromosomer (autosomer). Kvinnen har to X-kromosomer og 22 par autosomer.

Kvinnen utvikler normalt bare én type eggceller med kromosomsettet 22 autosomer + X (homogametisk kjønn). Mannen produserer normalt sædceller (spermier) med 22 autosomer + X eller 22 autosomer + Y tilnærmelsesvis like hyppig (heterogametisk kjønn).

Ved befruktningen vil en sædcelle med X gi et hunnlig individ (kombinasjonen XX), med Y et hannlig (kombinasjonen XY). På denne måten opprettholdes en tilnærmet 1:1-fordeling mellom kjønnene.

Hvis man mangler et kjønnskromosom eller har ett eller flere for mange, kalles dette kjønnskromosomforstyrrelser, se genetisk kjønnsbestemmelse.

Fysiske kjønnsforskjeller

Kjønnsforskjellen er til stede i alle celler i kroppen ved at alle cellene inneholder et par kjønnskromosomer, hos mannen XY og hos kvinnen XX. Hos et menneskefoster som er bare fire millimeter langt, kan man allerede iaktta anlegg til kjønnskjertler. Hos et foster på to centimeter (om lag syvende uke av svangerskapet) er kjønnshormonene allerede påviselige i blodet. Ved begynnelsen av tredje måned i fosterutviklingen kan kjønnsorganene tydelig gjenkjennes som mannlige eller kvinnelige.

Helt fra begynnelsen finnes det forskjeller mellom kjønnene som gjelder hele organismen. Utviklingen av mange ferdigheter og kjønnsmodningen går litt raskere hos jenter enn hos gutter. Denne forskjellen i tempo fortsetter helt til voksen alder og fører til at jentene har et forsprang på rundt to år i biologisk alder. Guttenes vekst er derimot sterkere. Allerede ved fødselen er de gjennomsnittlig både lengre og tyngre. Dette forholdet gjenkjennes også i voksen alder.

Dødeligheten hos gutter er større. Dette gjør seg gjeldende selv på fosterstadiet og ellers i alle aldersgrupper, slik at kvinnen gjennomsnittlig når en høyere alder. I Norge var i 2019 forventet levealder ved fødselen 84,7 år for kvinner og 81,2 år for menn. Med forventet levealder er det dødeligheten for hvert kjønn som gjelder på hvert tidspunkt som brukes som grunnlag. Det er imidlertid ikke mulig å beregne denne før alle barn født i 2019 er døde – i praksis omkring 100 år senere. Forskjellen i levealder mellom menn og kvinner er avtagende.

Sekundære kjønnskarakteristika

Sekundære kjønnskarakteristika er egenskaper som skiller de to kjønn innen en art, men som ikke er direkte del av forplantingsorganene. Etter hvert som barn blir eldre vil man begynne å se forskjeller i kroppsbygning, men forskjellene er generelt små inntil kjønnshormonproduksjonen kommer i gang i tidlig pubertet.

Det mannlige kjønnshormonet testosteron øker penisvekst og indirekte prostatastørrelsen. Samtidig øker bein- og muskelmasse, stemmebåndene vokser og stemmedybden og ansiktsformen forandres. I ansiktet og på kroppen ellers øker den hormonfølsomme hårveksten, skjeggvekst, kjønns- og armhulebehåring.

Vekstspurten kommer senere hos gutter enn hos jenter, og vekstsonene i knoklene lukkes senere – derfor blir gutter høyere enn jenter som gruppe. Hos jenter kommer det brystvekst, mens bekkenet utvider seg og kroppsfettet fordeler seg annerledes rundt hofter og lår som følge av at østrogener produseres i eggstokkene. Den primære påvirkningen er imidlertid på livmorens størrelse og slimhinne. Hårvekst og huden påvirkes også.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg