kjønn (menneske)

Kjønnsforskjellen er til stede i alle celler i kroppen ved at alle cellene inneholder et par kjønnskromosomer, hos mannen XY og hos kvinnen XX. Hos et menneskefoster som er bare fire millimeter langt, kan man allerede iaktta anlegg til kjønnskjertler. Hos et foster på to centimeter (om lag syvende uke av svangerskapet) er kjønnshormonene allerede påviselige i blodet. Ved begynnelsen av tredje måned i fosterutviklingen kan kjønnsorganene tydelig gjenkjennes som mannlige eller kvinnelige.

Helt fra begynnelsen finnes det forskjeller mellom kjønnene som gjelder hele organismen. Utviklingen av mange ferdigheter og kjønnsmodningen går litt raskere hos jenter enn hos gutter. Denne forskjellen i tempo fortsetter helt til voksen alder og fører til at jentene har et forsprang på rundt to år i biologisk alder. Guttenes vekst er derimot sterkere. Allerede ved fødselen er de gjennomsnittlig både lengre og tyngre. Dette forholdet gjenkjennes også i voksen alder.

Dødeligheten hos gutter er større. Dette gjør seg gjeldende selv på fosterstadiet og ellers i alle aldersgrupper, slik at kvinnen gjennomsnittlig når en høyere alder. I Norge var i 2019 forventet levealder ved fødselen 84,7 år for kvinner og 81,2 år for menn. Med forventet levealder er det dødeligheten for hvert kjønn som gjelder på hvert tidspunkt som brukes som grunnlag. Det er imidlertid ikke mulig å beregne denne før alle barn født i 2019 er døde – i praksis omkring 100 år senere. Forskjellen i levealder mellom menn og kvinner er avtagende.

Sekundære kjønnskarakteristika er egenskaper som skiller de to kjønn innen en art, men som ikke er direkte del av forplantingsorganene. Etter hvert som barn blir eldre vil man begynne å se forskjeller i kroppsbygning, men forskjellene er generelt små inntil kjønnshormonproduksjonen kommer i gang i tidlig pubertet.

Det mannlige kjønnshormonet testosteron øker penisvekst og indirekte prostatastørrelsen. Samtidig øker ben- og muskelmasse, stemmebåndene vokser og stemmedybden og ansiktsformen forandres. I ansiktet og på kroppen ellers øker den hormonfølsomme hårveksten, skjeggvekst, kjønns- og armhulebehåring.

Vekstspurten kommer senere hos gutter enn hos jenter, og vekstsonene i knoklene lukkes senere – derfor blir gutter høyere enn jenter som gruppe. Hos jenter kommer det brystvekst, mens bekkenet utvider seg og kroppsfettet fordeler seg annerledes rundt hofter og lår som følge av at østrogener produseres i eggstokkene. Den primære påvirkningen er imidlertid på livmorens størrelse og slimhinne. Hårvekst og huden påvirkes også.

I samfunnet er kjønnsroller en samling av normer og forventninger knyttet til det å være mann eller kvinne, gutt eller jente. Kjønnsrollene bestemmer gjerne tankemønstre, følelser og atferd. De gir også forventninger til hva man bør mene og interessere seg for.

• Les mer om kjønnsroller

Ens personlige oppfatningen av hvilket eller hvilke kjønn man er, kalles kjønnsidentitet. Opplevelsen er subjektiv og ikke nødvendigvis i samsvar med kroppens ytre anatomi, eller med andres oppfatning av hvilket eller hvilke kjønn en er.

Transpersoner har en kjønnsidentitet som er forskjellig fra det kjønn som er tillagt dem ved fødsel basert på kroppslige kjennetegn – og som står i deres fødselsattest og i øvrige identitetspapirer. Kjønnsbekreftende behandling tar sikte på å gi en bekreftelse av det kjønn en opplever at en er, men som kroppen ikke bekrefter. Noen ganger omfatter denne behandlingen at en i så stor grad som mulig, ved hjelp av hormoner og kirurgi, justerer kroppen slik at den blir i samsvar med den kjønnsoppfatningen en har rent mentalt. Når denne oppfatningen deles av omgivelsene og gis en positiv verdi, er grunnlaget lagt for en positiv kjønnstilhørighet.

• kjønnsidentitet
• kjønnsroller
• kjønnsbestemmelse