Artikkelstart
Når to individer innenfor en art danner spesielle forplantningsceller (kjønnsceller) som kan forene seg med hverandre til et nytt individ, sier vi at de to individene har ulike kjønn.
I vitenskapelig sammenheng brukes tegnet ♂ for mannlig og ♀ for kvinnelig kjønn. Sammen kan representanter for de to kjønn produsere etterkommere ved sammensmelting av de to kjønns forskjellige kjønnsceller.
Mannen har ett kjønnskromosom X og ett Y, samt 22 par andre kromosomer (autosomer). Kvinnen har to X-kromosomer og 22 par autosomer. Kvinnen utvikler normalt bare én type eggceller med kromosomsettet 22 autosomer + X (homogametisk kjønn). Mannen produserer normalt sædceller (spermier) med 22 autosomer + X eller 22 autosomer + Y tilnærmelsesvis like hyppig (heterogametisk kjønn). Ved befruktningen vil en sædcelle med X gi et hunnlig individ (kombinasjonen XX), med Y et hannlig (kombinasjonen XY). På denne måten opprettholdes en tilnærmet 1:1-fordeling mellom kjønnene.
Det finnes imidlertid menn med normalt maskulint preg med to X-kromosomer. Bare en liten del ytterst på Y-kromosomets korte arm inneholder arveanlegg, det såkalte SRY-genet som koder for TDF eller testis determinerende faktor, som avgjør om de udifferensierte kjønnskjertlene skal utvikle seg i mannlig retning. Mangler man TDF, vil man utvikle seg til kvinne. Personer med mannlig fenotype som er 46 XX, har oftest en translokasjon av SRY-genet til korte arm av det ene X-kromosomet.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.