Store norske leksikon

tumorsuppressorgener

Tumorsuppressorgener. Den såkalte «Two hit»-hypotesen går ut på at det må to mutasjoner til som rammer begge utgavene av et tumorsuppressorgen for at kreft skal utvikle seg. Ved arvelig kreft som f.eks. arvelig brystkreft, er den første mutasjonen skjedd i en kjønnscelle, og den andre skjer i en kroppscelle. Ved sporadisk opptreden av brystkreft må begge de to mutasjonene skje i en og samme kroppscelle før kreft utvikler seg.

Tumorsuppressorgener.
Av /Store medisinske leksikon ※.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Artikkelstart

Tumorsuppressorgener er gener som koder for proteiner som normalt hemmer cellevekst. De er derfor svært viktige i kontrollen av celledeling gjennom hele cellesyklusen. Feil eller mutasjoner i tumorsuppressorgenene fører til at genene blir ufunksjonelle eller at tumorsuppressorproteinene faller bort. Dette fører igjen til at kontrollen av celleveksten opphører, og at det kan utvikle seg kreft. Gener som har motsatt effekt, og som i kreft stimulerer til ukontrollert cellevekst, kalles onkogener.

Faktaboks

Også kjent som
antionkogener

Krefttyper

Ved de vanligste arvelige kreftsyndromene, som arvelig brystkreft, arvelig eggstokkreft og arvelig tykktarmskreft, er det vist at tumorsuppressorgener er involvert. Den første mutasjonen som fører til den høye risikoen slike individer har for utvikling av kreft, er en mutasjon som er til stede allerede i kjønnscellen og som kan nedarves til neste generasjon.

Behandlingspotensial

Siden tumorsuppressorgener koder for proteiner som er med på å undertrykke økt cellevekst og dannelse av kreftceller, er de et av de mest lovende målene for genterapi ved kreftsykdommer.

Historikk

Mekanisme

De første hintene om at tumorsuppressorgener eksisterte, kom etter at man slo sammen kreftceller med normale celler. De cellehybridene som da oppstod, viste seg å ha mistet sine egenskaper som kreftceller så lenge de beholdt arvemateriale fra de normale cellene. De normale cellene måtte altså inneholde gener som kodet for proteiner som undertrykte kreftegenskapen hos kreftcellene, og kreftcellene på sin side måtte helt mangle slike gener. Når man innførte enkeltkromosomer i kreftceller, kunne også kreftegenskapen opphøre. Siden alle humane kroppsceller har to utgaver av hvert gen, måtte begge kopiene av tumorsuppressorgenene være ødelagt i kreftcellen.

Arvelige kreftformer

Studier av sjeldne arvelige kreftformer som retinoblastom (ondartet øyesvulst i netthinnen hos barn) ga ytterligere holdepunkter for at tumorsuppressorgener eksisterte, og at skader på disse genene var ansvarlige for den arvelige disposisjonen som man ser i mange kreftformer.

I 1971 postulerte den amerikanske legen og genetikeren Alfred Knudson (1922–2016) at det måtte minst to treff («hits») til for at kreft skulle utvikle seg, og at disse treffene måtte ramme begge kopiene av et gen. Ved å sammenligne debutalder, frekvens av flere svulster i øyet samt hvor ofte ett eller begge øynene var affisert hos pasienter med og uten familiær forekomst av retinoblastom, formulerte Knudson sin «two hit»-hypotese, som senere er bevist molekylært. Han postulerte at sykdommen skyldtes mutasjoner i to trinn, og sannsynliggjorde at arvelig betinget retinoblastom skyldtes én nedarvet og én ny mutasjon, mens det spontane ensidige retinoblastom skyldtes to spontane mutasjoner. Det er senere vist at den første mutasjonen ofte er en mindre mutasjon som rammer én eller noen få baser i DNA, mens den andre mutasjonen gjerne er en større eller mindre delesjon av DNA-materiale.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg

Fagansvarlig for Kreft

Eva Hofsli
NTNU – Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet