ureterstriktur

Ureterstriktur, innsnevring av urinlederen enten på grunn av en forandring i selve veggen eller fordi den blir avklemt utenfra. Det forsnevrede området vil oftest få varige forandringer med utvikling av bindevev som mangler elastisitet.

De vanligste årsakene til ureterstriktur er i dag ureterstein som kan ha stått lenge i samme område og gitt skade på ureterveggen. Likeledes vil nødvendig inngrep for å fjerne en slik stein også kunne gi ureterstriktur, særlig hvis inngrepet må utføres gjentatte ganger og det er komplisert med infeksjon. Tidligere var ureterolitotomi en ikke sjelden årsak til ureterstriktur.

Videre vil enhver lekkasje av urin utenfor urinlederen sterkt disponere for bindevevsutvikling og arrdannelse som vil føre til avklemning av urinlederen.

Vanskelige kirurgiske inngrep i det lille bekken, som endetarmskirurgi og gynekologisk kirurgi, kan også affisere urinlederen.

I sjeldne tilfeller vil utvidelse av aorta (hovedpulsåren) gi sterk bindevevsutvikling som i noen tilfeller kan gi ureterstriktur.

Ved retroperitoneal fibrose, som er karakterisert ved uttalt bindevevsdannelse på bakre bukvegg, kan én eller begge urinledere affiseres.

Betennelsestilstander som tuberkulose kan gi en uttalt ureterstriktur, men dette sees nå svært sjelden i Norge (se urogenital tuberkulose).

Ved ureterstriktur vil normal drenasje av urinen fra nyren på den aktuelle siden bli vanskeliggjort, slik at urinlederen ovenfor strikturen blir utvidet. Denne utvidelsen vil også kunne ramme nyrebekkenet, og det utvikles hydronefrose. Pasienten vil kunne merke dette i form av trykk og ubehag i ryggen. Et stort væskeinntak vil undertiden kunne utløse et akutt smerteanfall. Tilstanden disponerer både for pyelonefritt og steindannelse. Ikke sjelden er tilstanden relativt symptomfri, og diagnostiseres først når nyren er blitt alvorlig skadet eller bare som et funn ved en røntgenundersøkelse i oppfølging av for eksempel en nyresteinspasient.

Diagnosen stilles ved røntgenundersøkelser, og urografi eller CT vil som regel vise karakteristiske forandringer. Ultralydundersøkelse kan også ha verdi, mest for å vekke mistanken om at drenasjen fra en nyre er hindret. Har man mistanke om at nyren kan være sterkt skadet, vil isotopundersøkelse i form av renografi gi opplysninger om nyrefunksjon på den syke siden. Denne undersøkelsen vil også bidra til å vise om en tilsynelatende forsnevring vist på røntgen virkelig påvirker urintransporten gjennom ureter og vil få behandlingsmessige konsekvenser.

En ureterstriktur som hindrer urindrenasje, må behandles. Flere behandlingsmuligheter foreligger, og behandlingen vil avhenge av årsaken til strikturen, hvor strikturen er lokalisert, og hvor mye nyrefunksjonen er affisert. I de enkleste tilfellene kan innleggelse av et plastrør (ureterkateter) for en periode være nok. I andre tilfeller må åpen rekonstruktiv kirurgi utføres.