Hydronefrose, «vann-nyre», utvidelse av nyrebekkenet på grunn av opphoping av urin fordi det foreligger et hinder for normal urinpassasje.
Årsaker
Et slikt hinder kan være medfødt eller ervervet. Urinen i nyrebekkenet transporteres til blæren ved aktiv kontraksjon. Kontraksjonen starter i nyrebekkenet og forplantes til muskulaturen i urinlederen. Kontraksjonen i nyrebekkenet gir en trykkstigning som driver en liten urinporsjon ned i urinlederen, hvor muskelkontraksjoner fører denne urinporsjonen videre til urinblæren.
Medfødt hydronefrose
Ved medfødt hydronefrose er det en tranghet på selve overgangen mellom nyrebekkenet og urinlederen, slik at nyrebekkenet må kontrahere seg flere ganger og bygge opp et større trykk før en urinporsjon overføres til urinlederen. Det foreligger ikke alltid en anatomisk tranghet som årsak. Enkelte ganger kan årsaken være en tilstand i nyrebekken-/ureterveggen, som gjør at muskelkontraksjonen som begynner i nyrebekkenet ikke overføres videre til ureter. Hydronefrose kan manifestere seg i barneårene, ofte også rett etter fødselen. Det kan endog oppdages ved ultralyd i fosterlivet. Andre ganger kan tilstanden gradvis bli verre og oppdages kanskje først i 20-årsalderen eller kanskje først nærmere alderdommen. Et karakteristisk symptom er at pasienten får smerter i nyren (ryggen) ved stort væskeinntak.
nyreStein og forstørret prostata
En svært alminnelig årsak til hydronefrose er at en stein hindrer urinpassasjen. Den kan stenge for avløpet til urinlederen eller også blokkere passasjen ved at den kiler seg fast i selve urinlederen. Tranghet i nedre del av urinlederen vil gi hydronefrose, men samtidig vil også urinlederen utvides, og man får hydroureter. Hindret blæretømming, for eksempel på grunn av prostataforstørrelse, vil kunne føre til at urin hopes opp i blæren under økt trykk. Dette trykket vil utgjøre en motstand mot urintransporten fra nyren. Undertiden kan man selv i våre dager se utvikling av dobbeltsidig hydroureter og hydronefrose hos prostatikere, som over lengre tid har hatt dårlig blæretømning med gradvis økende resturin.
Andre årsaker til hydronefrose er svulster og arrdannelse etter stein, betennelse eller operasjon. En viktig årsak til hydronefrose er sykdomstilstander som trykker på urinlederen fra utsiden og klemmer av denne. Den vanligste årsaken til dette er spredning til lymfeknuter i ureters nærhet fra flere ulike kreftformer.
Diagnostikk
Ultralydundersøkelse av nyrene påviser lett et utvidet nyrebekken. Røntgenundersøkelse med urografi gir også informasjon om nyrens funksjon i tillegg til en fremstilling av de anatomiske forholdene. Ved hydronefrose er det også aktuelt å utføre en isotopundersøkelse (renografi), som både gir opplysning om nyrens funksjon og om det foreligger et hinder for urintransport. CT er særlig aktuelt for å se om det er sykdomstilstander utenfor urinsystemet som ligger bak hydronefrosen.
Behandlingen
Behandlingen av hydronefrose vil avhenge av årsaken. Som regel vil et kirurgisk inngrep være nødvendig. Ved tranghet mellom nyrebekkenet og urinlederen var åpen operasjon tidligere svært vanlig. I dag kan man hos voksne ofte behandle slik tranghet skånsommere uten at åpen kirurgi er nødvendig. Dette kan da gjøres fra urinsystemets innside (endoskopi) eller utenfra ved laparoskopi (kikkhullskirurgi). Hvis årsaken til hydronefrosen enten ikke kan behandles eller den endelige behandlingen må vente, kan det være aktuelt å avlaste hydronefrosen permanent eller midlertidig med kateter fra utsiden (nefrostomi) eller med et innvendig kateter gjennom urinlederen (ureterstent).
Komplikasjoner
Opphoping av urin under økt trykk kan føre til at nyrevev går til grunne. Nyrebekkenet blir stadig større, mens mengden av fungerende nyrevev blir mindre. I uttalte tilfeller kan nyren bli totaldestruert og miste sin funksjon. Hydronefrose vil også disponere for nyrestein, som lett dannes når det er forstyrrelse i den normale urintransporten. Hydronefrose disponerer også for urinveisinfeksjon, som lett kan bli relativt alvorlig fordi den infiserte urinen ikke tømmes ut pga. forhindret passasje.
Kommentarer
Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.
Du må være logget inn for å kommentere.