Hydronefrose, «vann-nyre», er egentlig en utvidelse av nyrebekkenet på grunn av opphoping av urin fordi det foreligger et hinder for normal urinpassasje.

Et hinder for urinpassasjen fra nyrebekkenet vil kunne forårsake hydronefrose. Hinderet kan sitte i urinlederen, i blæren eller i utløpet fra blære, gjennom prostata hos menn og i uretra. Det kan skyldes medfødt sykdom i urinveiene eller sykdom som oppstår senere i livet. Hydronefrose oppstår når muskelkontraksjonene som driver urinpassasjen videre til urinblæren ikke lenger kan overvinne hindringene.

Ved medfødt hydronefrose er det en tranghet på selve overgangen mellom nyrebekkenet og urinlederen, slik at nyrebekkenet må kontrahere seg flere ganger og bygge opp et større trykk før en urinporsjon overføres til urinlederen. Det er ikke alltid en forsnevring i urinveiene som er årsak. Enkelte ganger kan årsaken være en manglende koordinasjon av muskelkontraksjonen fra nyrebekkenet til ureter. Hydronefrose kan manifestere seg i barneårene, ofte også rett etter fødselen. Det kan også oppdages ved ultralyd i fosterlivet. Andre ganger kan tilstanden gradvis bli verre og oppdages kanskje først i 20-årsalderen eller kanskje først nærmere alderdommen. Et karakteristisk symptom er at pasienten får smerter i nyren (ryggen) ved stort væskeinntak. Smertene oppstår på grunn av strekk av nyrebekkenet.

En svært alminnelig årsak til hydronefrose er at en stein hindrer urinpassasjen. Den kan stenge for avløpet til urinlederen eller også blokkere passasjen ved at den kiler seg fast i selve urinlederen. Tranghet i nedre del av urinlederen vil gi hydronefrose, men samtidig vil også urinlederen utvides, og man får hydroureter. Hindret blæretømming, for eksempel på grunn av prostataforstørrelse, vil kunne føre til at urin hopes opp i blæren under økt trykk. Dette trykket vil utgjøre en motstand mot urintransporten fra nyren. Av og til oppdager man man utvikling av dobbeltsidig hydroureter og hydronefrose hos prostatikere, som over lengre tid har hatt dårlig blæretømning med gradvis økende resturin.

Andre årsaker til hydronefrose er svulster og arrdannelse etter stein, betennelse eller operasjon. En viktig årsak til hydronefrose er sykdomstilstander som trykker på urinlederen fra utsiden og klemmer av denne. Den vanligste årsaken til dette er spredning til lymfeknuter i ureters nærhet fra flere ulike kreftformer.

Ved hjelp av ultralydundersøkelse påviser man lett et utvidet nyrebekken. Røntgenundersøkelse med kontrast gir også informasjon om nyrens funksjon i tillegg til en fremstilling av de anatomiske forholdene. Det kan gjøres med CT og er særlig aktuelt for å se om det er sykdomstilstander utenfor urinsystemet som er årsak. Ved hydronefrose kan det også være aktuelt å utføre en isotopundersøkelse (renografi), som både gir opplysning om nyrens funksjon og om det foreligger et hinder for urintransport.

Behandlingen av hydronefrose vil avhenge av årsaken. Som regel vil et kirurgisk inngrep være nødvendig. Ved tranghet mellom nyrebekkenet og urinlederen var åpen operasjon tidligere svært vanlig. I dag kan man hos voksne ofte behandle slik tranghet skånsommere uten at åpen kirurgi er nødvendig. Dette kan da gjøres fra urinsystemets innside (endoskopi) eller utenfra ved laparoskopi (kikkhullskirurgi). Hvis årsaken til hydronefrosen enten ikke kan behandles eller den endelige behandlingen må vente, kan det være aktuelt å avlaste hydronefrosen permanent eller midlertidig med kateter fra utsiden (nefrostomi) eller med et innvendig kateter gjennom urinlederen (ureterstent).

Opphoping av urin under økt trykk kan føre til at nyrevev går til grunne. Nyrebekkenet blir stadig større, mens mengden av fungerende nyrevev blir mindre. I uttalte tilfeller kan nyren bli ødelagt og medføre nyresvikt. Hydronefrose disponerer for nyresteinpå grunn av dårlig urinstrøm. Hydronefrose disponerer også for urinveisinfeksjon, som kan bli alvorlig fordi den infiserte urinen ikke tømmes ut pga. forhindret passasje.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.