Vestnilvirus, dobbelt-trådet RNA-virus av familien Flaviviridae som hører til gruppen arbovirus (se vektor).

Vestnilvirus finnes normalt hos ville trekkfugler og er vidt utbredt i tropiske/subtropiske områder i verden, hvorfra virus kan spre seg til tempererte strøk. Viruset overføres til mennesker med myggstikk, hovedsakelig av arter i slekten Culex, og sykdommen opptrer i sommerhalvåret. Fugler er smittekilden for viruset, som verken smitter fra hest til menneske eller mellom mennesker. Cirka 80 prosent av de som blir smittet, gjennomgår en asymptomatisk infeksjon.

Av de som får symptomer, vil de fleste få en influensaliknende sykdom med feber, hodepine, tretthet og muskelsmerter, av og til med utslett og hovne lymfeknuter, oftest to til seks dager etter smittetidspunkt. Sykdommen varer som oftest bare i noen dager. Encefalitt, meningitt og meningoencefalitt opptrer i cirka én prosent av tilfellene. Viruset kan forårsake hjernehinnebetennelse som kan være dødelig, spesielt hos mennesker og hester. Den viremiske fasen synes å være relativ kort.

Viruset finnes ennå ikke i Norge, men det har siden 1999 vist en eksplosiv utbredelse, blant annet i USA og Canada. Viruset er også etablert i visse områder i Sør- og Øst-Europa, Russland og Midtøsten. I Frankrike og Italia er det sett alvorlige utbrudd av sykdommen hos hester. Til tross for den epidemiologiske utviklingen av vestnilfeber i USA med betydelig økning i antall sykdomstilfeller og at vestnilvirus kan spres ved blodtransfusjon og organdonasjon, må risikoen for at blodgivere skal komme hjem fra USA med vestnilvirus og gi blod i smitteførende fase, ansees som svært liten. Allikevel er det innført fire ukers karantene for blodgivere som har besøkt USA i sommerhalvåret, noe som ansees å gi god sikkerhetsmargin.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.