Årelating
Årelating, fremstilling fra middelalderen.

Årelating er en behandlingsform som går ut på å tappe en større eller mindre mengde blod fra blodårene.

Faktaboks

Også kjent som
venesectio

I dag brukes årelating kun mot enkelte sykdommer, blant annet hemokromatose, polycytemi og porfyri. En spesiell form for årelating hvor man behandler, fjerner eller skifter ut visse elementer i pasientens blod, har fått stadig større anvendelse i behandlingen av visse sykdommer. Det dreier seg om tilstander hvor det er sterkt ønskelig å endre blodets sammensetning ved å fjerne visse komponenter, som for eksempel immunkomplekser, antistoffer eller fettstoffer (se plasmaferese).

Årelating ble tidligere gjerne foretatt ved at man snittet i en vene i albuebøyen, slik at blodet strømmet ut. I dag benyttes kanyler.

Metoden finnes både i skolemedisinen og folkemedisinen.

Historikk

Prosedyren ble i oldtiden og middelalderen og til langt opp mot våre dager brukt mot de forskjelligste sykdommer, og også som alminnelig sunnhetsfremmende, «rensende» tiltak. Bruken av årelating var nær knyttet til den gamle, greske humoralpatologien, der væskebalansen var det sentrale prinsipp.

Utstyr

Det fantes mange forskjellige redskaper som ble brukt til årelating.

Kniver

Liten kniv og sneppert til årelating
Liten kniv og sneppert til årelating
Mekanismen i en skarifikator
Av .
Lisens: CC BY 2.0

Den enkleste form for årelatingsredskap er et lite knivblad med håndtak. Med det snittet man hull i en vene, helst på underarmen ved albuen. Blodet ble samlet opp i et fat.

Et skritt videre i den tekniske utvikling var det når snepperten ble tatt i bruk. Dette instrumentet har en liten kniv som blir «skutt» inn i åren. Drivkraften er en springfjær som blir utløst når man trykker på avtrekkeren.

På 1800-tallet fikk den såkalte skarifikatoren sitt gjennombrudd. Det var en liten boks av messing med en rekke små knivblad i stål. Ved bruk ble underdelen av utstyret presset mot huden. Skarifikatoren ble ladet ved å trekke i en bøyle av jern som var forbundet med en springfjær. Når man trakk av, skjøt bladene ut fra sine spalter. De beveget seg i en bue fra den ene til den andre siden av huset. Underveis laget de mange små snitt i huden. Snittdybden kunne reguleres. Skarifikatoren skar ikke så dypt; den åpnet bare en rekke små blodårer i det øvre hudlaget. Denne metoden skal også ha vært mindre smertefull enn de andre metodene.

Koppehorn og koppeglass

To koppeglass og en skarifikator fra ca. 1900
To koppeglass og en skarifikator fra ca. 1900
Et koppehorn fra Voss i Norsk Folkemuseum
Av .
Lisens: CC BY 2.0

Ofte ble det plassert et koppehorn eller et koppeglass på huden før selve årelatingen. Koppehornet var gjerne laget av den ytterste del av et kuhorn. Spissen var kuttet av slik at det var åpning i begge ender. Omkring den tynneste enden var det et spor, slik at en membran kunne festes. Ved å suge i enden fikk man en hevelse og blodtilstrømning i huden, slik at årelatingen ble mer effektiv. Samme virkning kunne man også oppnå ved hjelp av et koppeglass. Man fjernet da oksygenet fra glasset ved å brenne av en bomullsdott dynket i sprit. Glasset ble så plassert på huden og undertrykket ga en sugende virkning.

Koppehorn og koppeglass ble også brukt etter at sneppert eller skarifikator hadde tatt hull på huden. Blodet strømmet bedre når det ble skapt et undertrykk på utsiden.

Moderne kopping og årelating

Årelating tok stort sett slutt omkring 1900. Fortsatt kan det likevel være nødvendig å årelate pasienter med spesielle blodsykdommer, men man bruker nå kanyler av samme type som brukes ved blodgivning.

Kopping brukes fortsatt innen alternativ medisin, uten at virkningen er vitenskapelig dokumentert.

Langt tilbake i tid ble det også brukt blodigler til å fjerne urent blod. På grunn av faren for infeksjoner ble det først på 1900-tallet slutt på å bruke slike leddormer. I den senere tid har bruken av igler til en viss grad tatt seg opp. Blodiglene har et antikoagulerende stoff som kan forhindre blodpropp når avrevne kroppsdeler er sydd på.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg