Polycytemi, tilstander der blodets innhold av erytrocytter (røde blodceller) er økt utover det normale (som er ca. 5 · 1012 celler per liter blod). Avgrensningen av polycytemi fra det normale skjer i praksis ved måling av hemoglobin og hematokrit fordi disse parameterne er rimelig godt korrelerte til de kliniske sykdomstegnene, og tilstanden ellers kunne maskeres av samtidig jernmangel. Polycytemi kan defineres som Hb>18 g per 100 ml (menn) og Hb>16,5 g per 100 ml (kvinner), eller hematokrit >53 % (menn) og >47 % (kvinner).

Polycytemi deles i primær, sekundær og relativ.

Primær eller ekte polycytemi (polycytaemia vera) er en kronisk blodsykdom hvor antallet erytrocytter, hvite blodceller og trombocytter (blodplater) alle kan være betydelig forhøyet. I alvorlige tilfeller kan antallet erytrocytter nå opp i 10 · 1012 per liter blod eller mer. Dette fører til at blodet blir svært tyktflytende og beveger seg så langsomt gjennom kapillærene at oksygenforsyningen til vevene blir mangelfull.

På grunn av den langsomme blodgjennomstrømningen og det økte antallet blodplater øker risikoen for at det dannes blodpropper. I tillegg fører tilstanden som regel til hypertensjon (høyt blodtrykk), på grunn av den store massen med tregtflytende blod som hjertet skal pumpe gjennom kretsløpet.

Årsaken til primær polycytemi er ikke kjent. Sykdommen forekommer sjelden før 40-årsalderen, og de fleste pasientene er mellom 50 og 60 år når lidelsen diagnostiseres. Menn angripes noe oftere enn kvinner. Sykdommen kan være til stede i atskillige år uten å volde særlig besvær, men den røper seg gjerne ved påfallende rødmusset utseende hos pasienten.

De første symptomene er lite karakteristiske allmennsymptomer som hodepine og svimmelhet, konstant varmefølelse, økt tendens til svetting og dessuten tretthet. Det dårlige blodomløpet kan føre til «døde fingrer», smerter i leggene under gange og ikke sjelden til forbigående synsforstyrrelser. Hos en del pasienter opptrer anfall av urinsyregikt. Urinsyre dannes ved nedbryting av nukleinsyrer i cellene og finnes i sterkt økt konsentrasjon i blodet på grunn av det store henfallet av blodceller. Blodpropper forekommer hyppigst i bena, hvor de kan føre til gangren (koldbrann), men også i hjernen, der de kan forårsake lammelser. Atskillige pasienter får mage- eller tarmsår som ofte kan forårsake alvorlige blødninger, og endelig er hjerneblødninger en hyppig årsak til invaliditet eller død.

Diagnosen kan være lett i klassiske tilfeller der alle celletypene er økt i antall. Men i mange tilfeller er funnene mer atypiske, og diagnosen blir da en eksklusjonsdiagnose hvor hovedoppgaven er å utelukke sekundær og relativ polycytemi.

Fordi årsaken til sykdommen ikke er kjent, må behandlingen rette seg mot å forebygge alvorlige komplikasjoner som forhøyet blodtrykk, hjertesvikt og blodpropper. Viktigst er jevnlig årelating slik at hematokrit holdes under 45 % hos menn og under 42 % hos kvinner. Ved forhøyet trombocyttverdi brukes acetylsalicylsyre for å nedsette blodplatenes klebrighet og derved hindre blodpropp. Behandling med cellegift kan bli nødvendig ved svært høye trombocyttverdier. Urinsyregiktanfallene forebygges med legemidler som hemmer dannelsen av urinsyre eller som fremmer utskillelsen av urinsyre i nyrene. Hos enkelte pasienter omdannes den røde benmargen i løpet av noen år til et bindevev som ikke produserer blodceller. Dette fører til utvikling av en anemi som har et dødelig forløp.

Sekundær polycytemi eller hypoksisk polycytemi forekommer ved lidelser der blodet ikke makter å levere tilstrekkelig oksygen til vevene. Som eksempler kan nevnes kroniske lungesykdommer (særlig emfysem og støvlunge), medfødte hjertelidelser og hjerteinsuffisiens med lungestase (opphoping av blod i lungenes åresystem).

Oksygenmangelen fører til økt utskillelse av hormonet erytropoietin (EPO) fra nyrene. Dette stimulerer den røde benmargen til å produsere flere erytrocytter, slik at blodet blir i stand til å transportere mer oksygen. Polycytemi på grunn av oksygenmangel forekommer også som et fysiologisk (normalt) fenomen hos mennesker som lever i høytliggende områder der oksygenkonsentrasjonen i luften er lav. Det kreves da flere erytrocytter. Endelig forekommer enkelte sykdommer hvor utskillelsen av erytropoietin og dermed produksjonen av erytrocytter kan være økt til tross for at det ikke foreligger noen oksygenmangel. Det gjelder bl.a. Cushings syndrom, enkelte svulster og visse nyresykdommer.

Her er ikke det totale antallet erytrocytter forhøyet. Tilstanden er altså egentlig ingen polycytemi. Relativ polycytemi kan oppstå når organismen lider et større væsketap slik at plasmavolumet synker. Dette kan skje i forbindelse med dehydrering, overdreven bruk av vanndrivende medisiner, alvorlige forbrenninger og muligens i forbindelse med stress (røyking og alkohol).

Foreslå endring

Kommentarer

28. september 2010 skrev MONA MENTZEN, ESPENES

Hva skyldes det når man har forhøyet nivå av blodplater, lav bloprosent og høy sekning

30. september 2014 skrev June Paulsen

Hei! Har noen spørsmål ang.urinsyregikt og leversykdom. Ved langvarig diagnotisert urinsyregikt og diabetes, kan en da utvikle en form for lever sykdom? En gitt situasjon der en pasient har store vannansamlinger i feks.bena med så store smerter at vedkommende ikke kan lenger gå pga av store smerter, bena er dobbelt så bred som de til vanlig er, å trykker en på bena/låra så får en store fordypninger i huden (væskeannsamling) Huden på armer og ansikt er veldig rødflekket.Underarmene er lilla rød (ser ut som sprekte blodkar) Dårlig matlys, oppkast og ofte urolig/løs mage. Pasienten har også diabetes og tar daglig insulin sprøyter. Pas.er en eldre person godt over overgangsalder. U.t er urolig for at pasient kan ha fått en alvorlig lever sykdom/tilstand. Det er påvist lever flekker på pasient. Til opplysning har også vedkommende hatt nyre kreft og fått fjernet ene nyre. Det ser ut til at en event.leversykdom kan ta tid å påvise. Derfor skriver jeg til dere i håp om ett eventuelt svar på hva denne pasienten kan lide av.

1. oktober 2014 svarte Georg Kjøll

Hei June. Vi har dessverre ikke mulighet til å svare på diagnostiske spørsmål her, og kan bare henvise til å kontakte vedkommendes fastlege for nærmere undersøkelse.

Alt godt fra Georg

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.