polycytemi – Store medisinske leksikon

Ved å sentrifugere en blodprøve oppstår det tre distinkte lag. Nederst ligger de røde blodcellene pakket tett sammen. Over dem er det et gulhvitt lag med hvite blodceller og blodplater. Øverst ligger blodplasma, som inneholder for det meste vann, salter (elektrolytter), samt næringsstoffer som proteiner og glukose. Hvis mengden røde blodceller er for lav, kalles det anemi. Hvis mengden røde blodceller er for stor kalles det polycytemi.

Blodets bestanddeler

Av Ivan Feoktistov/Shutterstock.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Polycytemi er tilstander der blodets innhold av røde blodceller er økt utover det normale. Avgrensningen av polycytemi fra det normale skjer i praksis ved måling av hemoglobin (Hb) og hematokrit (erytrocyttvolumfraksjon, EVF). Polycytemi deles i primær, sekundær og relativ.

Faktaboks

Uttale: polycytemˈi
Etymologi: av gresk polys, ‘mange’, kytos, ‘celle’, og haima, ‘blod’

Definisjon

Normalt antall røde blodceller i blodet er omtrent 5000 milliarder (5 · 10¹²) celler per liter blod.

Polycytemi kan defineres ut ifra hemoglobinkonsentrasjon (Hb) eller hematokrit:

Hb over 18 gram per 100 milliliter for menn og over 16,5 gram per 100 milliliter for kvinner
hematokrit over 53 prosent for menn og over 47 prosent for kvinner.

Primær polycytemi

Primær eller ekte polycytemi (polycytemia vera) er en kronisk blodsykdom hvor antallet røde blodceller er forhøyet på grunn av beinmargssykdom der det lages for mange røde blodceller. Hvite blodceller og blodplater kan også være forhøyet. I alvorlige tilfeller kan antallet røde blodceller nå opp i 10 · 10¹² per liter blod eller mer. Dette fører til at blodet blir tyktflytende og beveger seg så langsomt gjennom de minste blodårene (kapillærene) at oksygenforsyningen til vevene blir mangelfull.

På grunn av den langsomme blodgjennomstrømningen og det økte antallet blodplater øker risikoen for at det dannes blodpropper.

Les mer om polycytemia vera

Sekundær polycytemi

Sekundær polycytemi eller hypoksisk polycytemi forekommer ved tilstander der blodet ikke makter å levere tilstrekkelig oksygen til vevene. Som eksempler kan nevnes søvnapné, kroniske lungesykdommer, røyking og medfødte hjertesykdommer.

Oksygenmangelen fører til økt utskillelse av hormonet erytropoietin (EPO) fra nyrene. Dette stimulerer den røde beinmargen til å produsere flere røde blodceller slik at blodet blir i stand til å transportere mer oksygen.

Polycytemi på grunn av oksygenmangel forekommer også som et fysiologisk (normalt) fenomen hos mennesker som lever i høytliggende områder der oksygenkonsentrasjonen i luften er lav. Det kreves da flere røde blodceller. Endelig forekommer enkelte sykdommer hvor utskillelsen av erytropoietin og dermed produksjonen av røde blodceller kan være økt til tross for at det ikke foreligger noen oksygenmangel. Dette gjelder blant annet enkelte svulster og visse nyresykdommer.

Relativ polycytemi

Ved relativ polycytemi er ikke det totale antallet røde blodceller forhøyet, men derimot plasmavolumet redusert. Tilstanden er altså egentlig ingen polycytemi. Relativ polycytemi sees oftest hos middelaldrende overvektige menn (Gaisbocks syndrom). Det kan også oppstå ved større væsketap slik at plasmavolumet synker. Dette kan skje i forbindelse med dehydrering eller overdreven bruk av vanndrivende midler.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (3)

28. september 2010 skrev MONA MENTZEN, ESPENES

Hva skyldes det når man har forhøyet nivå av blodplater, lav bloprosent og høy sekning

30. september 2014 skrev June Paulsen

Hei! Har noen spørsmål ang.urinsyregikt og leversykdom. Ved langvarig diagnotisert urinsyregikt og diabetes, kan en da utvikle en form for lever sykdom? En gitt situasjon der en pasient har store vannansamlinger i feks.bena med så store smerter at vedkommende ikke kan lenger gå pga av store smerter, bena er dobbelt så bred som de til vanlig er, å trykker en på bena/låra så får en store fordypninger i huden (væskeannsamling) Huden på armer og ansikt er veldig rødflekket.Underarmene er lilla rød (ser ut som sprekte blodkar) Dårlig matlys, oppkast og ofte urolig/løs mage. Pasienten har også diabetes og tar daglig insulin sprøyter. Pas.er en eldre person godt over overgangsalder. U.t er urolig for at pasient kan ha fått en alvorlig lever sykdom/tilstand. Det er påvist lever flekker på pasient. Til opplysning har også vedkommende hatt nyre kreft og fått fjernet ene nyre. Det ser ut til at en event.leversykdom kan ta tid å påvise. Derfor skriver jeg til dere i håp om ett eventuelt svar på hva denne pasienten kan lide av.

1. oktober 2014 svarte Georg Kjøll

Hei June. Vi har dessverre ikke mulighet til å svare på diagnostiske spørsmål her, og kan bare henvise til å kontakte vedkommendes fastlege for nærmere undersøkelse. Alt godt fra Georg

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Forstyrrelser i blodets sammensetning

Petter Quist-Paulsen

Professor i blodsykdommer, NTNU – Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet