Adrenerge reseptorer er spesifikke molekylstrukturer som binder katekolaminer (noradrenalin og adrenalin) på celleoverflaten. Derved oppstår en karakteristiske effekter inne i cellen. I dag finnes det syntetiske agonister (legemidler) som gir en katekolamin-lignende respons. Effekten som utøses er organavhengig. Eksempler på dette er økning av hjertefrekvens, redusert eller økt motstand for blodstrømmen i arteriene og redusert motstand i bronkiene. Adrenerge antagonister kan også binde seg til reseptorene og kan på den måten dempe en overaktivitet i det sympatiske nervesystemet.

Faktaboks

Uttale
adrenˈerge reseptˈorer

Adrenerge reseptorer koples til G-proteiner i cellemembranen og som bidrar til å overføre signalet inn i cellen. Adrenerge reseptorer tilhører familien med G-proteinkoblede reseptorer (GPCR).

Undertyper

Det finnes to hovedtyper adrenerge reseptorer: alfa (α) og beta (β). Blant disse hovedtypene er det igjen flere undergrupper:

  • α1A, α1B, α1D
  • α2A, α2B, α2C
  • β1, β2 og β3

Kopling til G-proteiner (Gs, Gi & Gq)

Ved binding av agonist, vil alle tre undergruppene av beta-(β)-adrenerge reseptorer koples til Gs-protein og aktivere adenylsyklase, noe som øker cAMP-nivået i cellen. I motsetning til dette, vil en agonist som binder seg til alfa2-(α2)-adrenerg reseptor gi en kopling til Gi-protein. Dette gir en reduksjon av adenylyl-syklase aktivitet og minsker konsentrasjonen av cAMP i cellen. Alfa1 (α1) adrenerg reseptor kopler seg til Gq protein ved binding av agonist. Enzymet fosfolipase C aktiveres og gir opphav til økt nivå av to intracellulære signalmolekyler, diacylglyserol (DAG) og inositol-tri-fosfat (IP-3).

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg