bronkiene

Bronkier. Luftrøret med bronkiene sett forfra. Legg merke til at den høyre (til venstre på bildet) er kortere og står mer steilt enn den venstre.

Av /KF-arkiv ※.

Bronkiene er luftveiene fra stedet der luftrøret deler seg (bifurcatio tracheae), og til de minste endeforgreningene i lungene. Deres hovedoppgave er å lede, varme og fukte luften som innåndes.

Faktaboks

Uttale

utt.: br'onkier

Etymologi
av gresk bronchoi, ‘luftrør’, entall bronkus

De to store hovedbronkiene er ikke helt symmetriske; den høyre står mer loddrett enn den venstre. Sammen med luftrøret ligner bronkiene på et omvendt tre med stadig tynnere grener: en hovedbronkus (også kalt primærbronkus) til hver lunge, og lappebronkier (sekundærbronkus) til hver av lungelappene, det vil si tre til høyre og to til venstre. Disse deler seg igjen i tertiære grener til de mindre lungesegmentene, vanligvis ti på høyre side og ni på venstre.

De minste bronkiene kalles bronkioler, de ender i alveolene (lungeblærene) hvor gassutvekslingen finner sted. Bronkiene selv er bare luftledere. I likhet med luftrøret består bronkiene av bruskringer forbundet med bindevev, slik at de er elastiske og alltid holdes åpne. Bronkiolene har ikke brusk, men består bare av bindevevsrør og glatt muskulatur. Den innvendige overflaten er kledd med slimhinne, det vil si epitel med slimproduserende celler (begerceller), unntatt i de ytterste (terminale) bronkiolene.

I overgangen til luftrøret kan epitelet dessuten være forsynt med flimmerhår (cilier) som beveger seg rytmisk. Hårene danner en bølgebevegelse som hele tiden skyver slimet fra begercellene i retning av svelget, hvor det kan svelges eller hostes ut. Sammen med slimlaget, som kan oppfange bakterier og partikler i innåndingsluften, danner dette respiratoriske epitelet et effektivt forsvarssystem mot forurensninger som ellers ville havnet i lungealveolene. Røyking vil redusere cilienes aktivitet.

Skade eller infeksjon av bronkiene (bronkitt) kan gi økt slimdannelse med hoste, feber og tung pust. Langvarig infeksjon, irritasjon eller overbelastning av bronkiene kan gi varige skader og også føre til en utvidelse av de små bronkiene (bronkiektasi) eller ødeleggelse av de tynne alveolveggene (emfysem). Allergiske reaksjoner kan gi opphovning av bronkialslimhinnene med økt slimdannelse og dermed innsnevre luftpassasjen (astma). I epitelet kan maligne forandringer oppstå (bronkialkarsinom).

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg