BCG-vaksinasjon, metode til å vaksinere personer som tidligere ikke er infisert med tuberkulose ved hjelp av svekkede levende tuberkelbasiller. BCG er en forkortelse for Bacillus Calmette Guerin, etter de to forskerne som rundt 1910 utviklet den bakteriestammen som brukes i vaksinen. Vaksinen ble introdusert i Norge av legene Olaf Scheel (1875–1942) og Johannes Heimbeck (1892–1976), som var pionerer i det forebyggende tuberkulosearbeidet her.

Vaksinen sprøytes inn i den øverste delen av huden. Det blir et lite sår som raskt gror. Det kan komme ufarlig lymfeknutesvulst i drenasjeområdet for vaksinasjonsstedet. Vaksinen beskytter mot den første tuberkulose-infeksjonen man kan få (primær tuberkulose), men hjelper ikke mot såkalt reaktivering av hvilende tuberkulose hvis man allerede er infisert med tuberkulosebakterien, ofte uten å merke det. Tuberkulin-prøven (Mantoux-prøven, tidligere Pirquet-prøven) kan slå om til positiv reaksjon ved tuberkuløs sykdom og ved vellykket vaksinasjon.

I Norge ble BCG-vaksinasjon påbudt ved lov (fra 1947) hos grupper av uinfiserte personer. Tuberkulin-prøven ble også påbudt ifølge samme lov. Påbudet om tuberkulinprøving gjaldt skoleelever i 1. og 8. klasse, med vaksinasjon av uinfiserte (tuberkulinnegative) i 8. klasse.

BCG-vaksinasjon av tuberkulinnegative personer gir positiv tuberkulinprøve hos mer enn 90 % av individene, men gir varierende grad av beskyttelse, og eventuell beskyttelse varer bare i noen år. Det er så store svakheter ved både BCG-vaksinen og tuberkulin-prøven at en forbedret tuberkulose-vaksine er påkrevet. Fra 1. januar 1997 er det vedtatt at obligatorisk BCG-vaksinasjon i Norge bør opphøre inntil en forbedret vaksine, som også virker mot latent (hvilende) tuberkulose, er tilgjengelig. I mellomtiden blir tuberkulin-negative skoleelever gitt et tilbud om BCG-vaksinasjon i 9. klasse. Nytt i denne sammenhengen er at det er blitt etablert tuberkulosekoordinatorer som samordnende kraft/ kontrollorgan sentralt i hvert fylke for å sikre et tett samarbeid og nettverk i tuberkulosearbeidet. Tuberkulosekontrollprogrammene skal blant annet omfatte tilbud om vaksinasjon mot tuberkulose. BCG-vaksinasjon av skolebarn i 12–14 årsalder anbefales fortsatt. Vaksinasjonen er frivillig og baserer seg på faglige råd. Imidlertid er BCG-vaksinasjon fortsatt påbudt hos noen yrkesgrupper, for eksempel helsepersonell som er utsatt for smitte med tuberkulose, mens personer som har vært i land med høy forekomst av tuberkulose følges opp nøye.

Pasienter med eksem skal ikke BCG-vaksineres. En er også tilbakeholdende med slik vaksinasjon ved visse svekkende sykdommer. BCG-vaksine har også kommet i bakgrunnen fordi det er kommet mer effektive medikamenter til å behandle tuberkulose.

Innsprøyting av BCG-vaksine kan også øke motstanden mot mikroorganismer uspesifikt, sannsynligvis fordi BCG aktiverer makrofager og virker som en adjuvant (immunreaksjonsforsterker). Dette prinsippet kan også brukes i behandling av blærekreft. Se også tuberkulose og vaksine.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.