Urinveiene.
Blærekreft er kreft i urinblæren. Blærekreft er en ganske vanlig krefttype. I Norge er det cirka 1400 nye tilfeller per år. Blærekreft er den fjerde hyppigste kreftformen blant menn og den åttende hyppigste kreftformen blant kvinner.
Menn rammes rundt tre ganger så ofte som kvinner. Blærekreft blir hyppigere med økende alder, og de fleste pasientene er over 50 år. 80 prosent er eldre enn 60 år ved diagnosetidspunktet. Imidlertid kan sykdommen også sees hos yngre, til og med i 20-årene. Siden 1950-tallet har risikoen for blærekreft blitt tredoblet for menn og doblet for kvinner.
Forskjellige kjemiske substanser kan gi blærekreft. For eksempel ble det observert en overhyppighet av blærekreft hos arbeidere i fargestoffindustrien i Tyskland. Dette rettet oppmerksomheten mot arbeidsmiljøet, og bidro til det regelverket man har i dag. Røyking er en svært alminnelig årsak til blærekreft, og årsakssammenhengen mellom røyking og blærekreft er minst like sikker som mellom røyking og lungekreft.
Kroniske infeksjoner disponerer for blærekreft. I mange land i Afrika, Sør-Amerika og Asia er Bilharzia -infeksjoner en viktig årsaken. Bilharzia (schistosomiasis) er en flatmark som akkumuleres i blodkar i tarm og urinblære, og som gir en kronisk infeksjon, og deretter kreftutvikling.
Blærekreft opptrer også uavhengig av kjente årsaksfaktorer.
Det viktigste sykdomstegnet ved blærekreft er blod i urinen. Ofte er blødningen synlig med det blotte øye (makroskopisk hematuri).
Tilstanden gir sjelden smerter. Imidlertid kan mange pasienter plages av ubehag og trykk i blæreregionen, smertefull vannlating og stadig trang til å måtte gå på toalettet.
For å stille diagnosen må det gjøres cystoskopi, hvor man fører et skop med kamera og lys inn i blæra gjennom urinrøret. Med cystoskopi kan man ofte se svulsten rent visuelt.
Dessuten skal det alltid utføres CT-undersøkelse av nyrer og urinledere. Hos pasienter med blærekreft kan det en sjelden gang være en samtidig svulst i nyrebekkenet eller det kan oppstå slik svulst på et senere tidspunkt. En slik tilleggssvulst kan også forekomme i urinlederen, da nyrebekken, urinledere og urinblære har samme type slimhinne.
Den viktigste behandlingen er å fjerne svulsten. Dette gjøre på sykehus, vanligvis i narkose eller spinalbedøvelse. Fjerningen gjøres som regel med en elektrisk slynge som føres inn i urinblæren gjennom urinrøret via et resektoscop, såkalt transuretral reseksjon av blæresvulst (TUR-B).
Samtidig tas det av og til vevsprøve (biopsi) fra andre deler av blæren der slimhinnen kan se litt forandret ut uten at det foreligger noen synlig svulst. Dette gjøres for å se om det fins forstadier til svulster. Blærekreft rammer ofte flere deler av blæren, og det er svært viktig å vite om andre deler er rammet av hensyn til behandlingsopplegget.
Ved små og overflatiske svulster vil slik utbrenning kunne fjerne hele svulsten. Det er imidlertid viktig at pasienten senere kontrolleres regelmessig med cystoskopi. Kontrollene varer som regel i mange år, ettersom blærekreft ofte lett kan komme tilbake.
I visse tilfeller er det aktuelt å supplere med blæreskylling. Det settes cellegift eller BCG (svekkede, levende tuberkelbasiller) inn i blæren og pasienten beholder blandingen i én til to timer. Denne behandlingen er aktuell blant annet hos pasienter som stadig får nye svulster, og der biopsien (vevsprøven) har vist begynnende kreftforandringer. BCG er egentlig svekkede tuberkulosebakterier og det kan virke rart at det skal kunne virke mot blærekreft. Sannsynligvis virker det ved å stimulere immunforsvaret mot kreftceller lokalt i urinblæren ved å sette i gang en immunrespons. Erfaring har vist at dette er det beste middelet ved blæreskylling.
Hvis man ved den transuretrale reseksjonen påviser at svulsten vokser dypere i blæreveggen, inn i muskellaget, vil inngrepet ikke fjerne alt svulstvev, og ytterligere behandling er aktuell. Man har da valget mellom fulldose (radikal) strålebehandling eller kirurgisk fjerning av hele urinblæren (cystektomi). Cystectomi er et nokså stort inngrep som krever at pasienten er i rimelig god allmentilstand før operasjonen. Hele blæren med tilhørende lymfeknuter fjernes. Man må sørge for håndtering av urinen, og dette gjøres ved å lage en stomi eller å konstruere en ny blære av tarm. Hvis allmenntilstanden, alder, utbredelse av svulsten eller andre forhold vanskeliggjør radikal cystektomi, tilbys radikal stråleterapi mot urinblæren. Lindrende strålebehandling gis ved lokalavansert blærekreft og ved spredning.
Blæresvulst kan vokse direkte inn i naboorganer, men like vanlig er fjernspredning til lymfeknuter i bekkenet, lungene eller skjelettet. Det kan da være aktuelt å gi cellegiftbehandling som gir bedring hos opp til 50 prosent av pasienter med utbredt blærekreft. Hos 10–20 prosent oppnås langvarig komplett tilbakegang av sykdommen. Slik behandling er komplisert og kan gi alvorlige bivirkninger.
Det er to hovedforhold som avgjør prognosen:
Justert for normaldødelighet er sjansen for å være i live fem år etter påvist blærekreft 50–60 prosent, alle norske tilfeller sett under ett. Ved overflatiske svulster er femårsoverlevelsen cirka 90 prosent, men cirka 70 prosent får ett eller flere tilbakefall, vanligvis som en ny overflatisk svulst. Ved dypere, men lokaliserte svulster helbredes cirka 50 prosent hvis man fjerne blæren (radikal cystektomi).
Store medisinske leksikon
Kommentarer (1)
skrev Torgny Skogsrud
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.