Aktuelle undersøkelser er cystoskopi, der man påviser svulsten rent visuelt. Dessuten skal det alltid utføres røntgen av nyrene (CT urografi). Hos pasienter med blærekreft kan det en sjelden gang være en samtidig svulst i nyrebekkenet eller det kan oppstå slik svulst på et senere tidspunkt. En slik tilleggssvulst kan også forekomme i urinlederen.
Når diagnosen er stilt, må pasienten legges inn på sykehus for å få svulsten fjernet. Dette gjøres som regel med en elektrisk slynge som føres inn i urinblæren gjennom urinrøret (såkalt transuretral reseksjon av blæresvulst, TURB). Samtidig tas det av og til vevsprøve (biopsi) fra andre deler av blæren der slimhinnen kan se litt forandret ut uten at det foreligger noen synlig svulst. Dette gjøres for å se om det fins forstadier til svulster. Blærekreft har nemlig en utpreget tendens til å ramme også andre deler av blæren, og det er svært viktig å vite dette av hensyn til behandlingsopplegget. Ved små og overflatiske svulster vil slik utbrenning fjerne hele svulsten. Det er imidlertid viktig at pasienten senere kontrolleres regelmessig med cystoskopi. Siden blæresvulst har en uttalt tendens til å komme tilbake, vil slik kontroll som oftest være livslang.
I visse tilfeller er det aktuelt å supplere med blæreskylling. Det settes cellegift eller BCG (svekkede, levende tuberkelbasiller) inn i blæren og pasienten beholder blandingen i én til to timer. Denne behandlingen er aktuell blant annet hos pasienter som stadig får nye svulster, og der hvor biopsien har vist begynnende kreftforandringer. Det virker eiendommelig at BCG, som er en vaksine mot tuberkulose, også skal virke mot blærekreft. Sannsynligvis virker det ved å øke immunforsvaret mot kreftceller lokalt i urinblæren. Erfaring har vist at dette er det beste middelet ved blæreskylling.
Hvis man ved den transuretrale reseksjonen påviser at svulsten vokser dypere i blæreveggen, vil inngrepet ikke fjerne alt svulstvev, og ytterligere behandling er aktuell. Man har da valget mellom fulldose (radikal) strålebehandling eller kirurgisk fjerning av hele urinblæren (cystektomi). Hvis allmenntilstanden, alder, utbredelse av svulsten eller andre forhold vanskeliggjør radikal cystektomi, tilbys radikal stråleterapi mot urinblæren. Lindrende strålebehandling gis ved lokalavansert blærekreft og ved spredning.
Blæresvulst kan vokse direkte inn i naboorganer, men like vanlig er fjernspredning til lymfeknuter i bekkenet, lungene eller skjelettet. Det kan da være aktuelt å gi cellegiftbehandling som gir bedring hos opp til 50 prosent av pasienter med utbredt blærekreft. Hos 10–20 prosent oppnås langvarig komplett tilbakegang av sykdommen. Slik behandling er komplisert og kan gi alvorlige bivirkninger. Utprøving av nye cellegiftpreparater ser ut til å gi enda bedre resultater i fremtiden.
Kommentarer (1)
skrev Torgny Skogsrud
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.