Tuberkulosemidler, legemidler som brukes i behandlingen av tuberkulose ved å hemme veksten av bakterien Mycobacterium tuberculosis.

M. tuberculosis skiller seg fra andre bakterier ved at den produserer enzymer som er involvert i dannelsen av fettsyrer (lipogenese) og omgjøringen av triglyserider til frie fettsyrer og glyserol (lipolyse).

Noen eksempler på tuberkulosemidler er isoniazid, rifampicin, etambutol og pyrazinamid. Isoniazid virker bakteriedrepende ved å hindre tuberkelbakterien i å danne visse fettsyrer, mens rifampicin hemmer tuberkelbakterienes RNA-syntese.

Multiresistent tuberkulose (MDR-TB) er tuberkulose som ikke responderer på behandling med isoniazid eller rifampicin, som er de kraftigste tuberkulosemidlene på markedet. Utvikling av multiresistent tuberkulose er et verdensomfattende problem og skyldes blant annet feil bruk av antibiotika og utilstrekkelig oppfølging av pasientene.

Tuberkulosemidler kan kun skrives ut av visse legespesialister (infeksjonsmedisinere, lungemedisinere eller barnemedisinere). Staten dekker kostnadene for disse legemidlene uten at pasientene betaler noen egenandel. Apotekene skal informere Folkehelseinstituttet om utlevering av rifampicin og isoniazid. Disse legemidlene skal brukes av pasienter under tilsyn av helsepersonell (direkte observert behandling) for å forsikre at de brukes riktig og for å forhindre resistens ved feilbruk.

Tuberkulosemidlene tilhører forskjellige klasser antibiotika og har dermed forskjellige bivirkninger. Noen av de vanligste bivirkningene som kan forekomme er kvalme, magesmerter, diaré, utslett og oppkast. Sjeldnere bivirkninger er nedsatt lever-, nyre- og beinmargfunksjon. Rifampicin kan gi rødlig misfarging av kroppsvæsker som spytt, svette, urin og tårer.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.