jordmorfag

For å utøve jordmorfaget, kreves teoretisk og praktiske kunnskaper innen forebygging og akutt behandling, evne til selvstendighet og samarbeid med andre profesjoner, evne til empati og kommunikasjon, kulturell kompetanse og respekt for brukerne og deres familier.

Svangerskap, fødsel og barseltid regnes i utgangspunktet som normale, fysiologiske prosesser og er viktige livshendelser for kvinnen og hennes familie. Et mål for jordmoromsorg er at svangerskap, fødsel og barseltid fører til en frisk mor og et friskt barn, uten skader og sykdom som kunne vært unngått, med minst mulig inngripen, at amming blir etablert og at mor skal ha hatt en positiv fødselsopplevelse.

Det legges stor vekt på forebyggende helsearbeid, gjennom informasjon og screeningprogrammer i svangerskapet, tilstedeværelse av jordmor under hele fødselsforløpet og på å fremme tilknytning og ammeetablering i barseltiden.

Ei internasjonal og tverrfaglig gruppe har utviklet et rammeverk som gjør rede for hva kvinner og barn trenger gjennom svangerskap, fødsel og barseltid. Rammeverket kalles Quality Maternal Neonatal Care Framework og legger vekt på at vi må skifte fra et ensidig fokus på å finne og behandle risiko og sykdom til at alle skal ha tilgang til kvalifisert hjelp. Tilgjengelighet, kontinuitet, respekt, kommunikasjon og kulturell kompetanse er sentrale verdier. Omsorgen for alle kvinner og barna deres skal være basert på informasjon, screening, individuell vurdering og planlegging, fremme normale prosesser og forebygge komplikasjoner. Kvinner og barn med komplikasjoner skal få akutt hjelp, og skal ha tilgang til kyndig medisinsk behandling.

En jordmorfaglig tilnærming («midwifery approach») beskrives som å utøve kyndig, kunnskapsbasert, omtenksom og medfølende omsorg til kvinner og familiene deres før og i svangerskapet, under fødselen og de første ukene etter fødselen. En jordmorfaglig tilnærming innebærer å fremme fysiologiske, biologiske, psykologiske, sosiale og kulturelle prosesser; forebygge og håndtere komplikasjoner; samarbeide med og overflytte kvinnen til andre profesjoner; respektere kvinners individuelle forhold og meninger, og arbeide i partnerskap med kvinner for å styrke kvinners evner til å ta vare på seg selv og familiene deres.

I nasjonal retningslinje for jordmorutdanning beskrives seks kompetanseområder:

• Jordmorprofesjonens grunnlagstenkning
• Jordmorfaglig ekspertise
• Seksuell og reproduktiv helse og rettigheter
• Kommunikasjon, relasjon, brukermedvirkning og samhandling
• Faglig ledelse, fagutvikling, nytenking og kvalitet
• Forskning og formidling

Kunnskap fra fag som anatomi, fysiologi, genetikk, embryologi, sexologi, psykologi, mikrobiologi og farmakologi gir grunnlag for å forstå normale og avvikende prosesser. Kunnskap fra humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag gir forståelse for hvordan samfunnsforhold kan påvirke individers og gruppers helseforhold, og hva vi for eksempel oppfatter som normalt gjennom svangerskap, fødsel og barseltid.

Ettersom jordmorfaget i stor grad handler om forebyggende arbeid, er folkehelsevitenskap et viktig støttefag. Folkehelsevitenskap kan defineres som kunnskap om å forebygge sykdom, forlenge liv og fremme helse gjennom organiserte tiltak og informerte valg på samfunns- og individnivå.

Kunnskaper fra historie, filosofi og etikk er viktige for å forstå eksistensielle problemstillinger i forbindelse med å bære fram barn – eller ikke gjøre det, for å forstå menneskelige livsvilkår, og for å vurdere etiske problemstillinger. Kunnskap fra forskning er grunnleggende for å kunne holde seg oppdatert, bidra til utvikling av faget, og for å kunne praktisere kunnskapsbasert.

Yrkestittelen jordmor har vært brukt i Norge siden 1500-tallet. Jordmorfaget som profesjon kan dateres fra slutten av 1700-tallet. I 1787 ble det grunnlagt jordmorskole i København, og 30 norske jordmødre ble utdannet der fram til det det opprettet jordmorskole i Kristiania i 1818.

I 1810 ble Norge delt inn i jordmordistrikter, og det skulle være ei utdannet jordmor i hvert distrikt. De hadde plikt til å bistå ved alle fødsler, og foreldre som ikke kunne betale fikk gratis fødselshjelp. Først på slutten av 1800-tallet var det nok jordmødre slik at det var ei jordmor i hvert distrikt.

Tidligere var det bare kvinner som kunne utdanne seg til jordmor, og de første årene var det også et krav at de selv hadde født barn. Fra 1973 fikk også menn utdanne seg til jordmor.

Oppstarten av jordmorutdanninga er en viktig milepæl i norsk kvinnehistorie. Dette var den første utdanninga for kvinner, og jordmødre var de første kvinner som var statlig ansatte. Først 50 år seinere fikk vi den første sykepleierutdanninga i Norge og 70 år seinere fikk kvinner adgang til å studere ved universitetet

Jordmorutdanninga var lenge ettårig, og både jordmødrene selv og andre krevde bedre utdanning. Fra 1952 ble det bestemt at sykepleierutdanning skulle være opptakskrav for å kunne utdanne seg til jordmor. I Europa har litt over halvparten av landene direkte jordmorutdanning, mens resten har krav om sykepleie først. De siste årene har vi sett en økende akademisering av profesjonen. I dag er jordmorutdanninga på masternivå, og det er omkring 30 jordmødre med doktorgrad.

Jordmødre arbeider hovedsakelig i kommunehelsetjenesten og i spesialisthelsetjenesten. I kommunehelsetjenesten har jordmor prevensjonsveiledning, svangerskapskontroller, fødselsforberedende kurs, hjemmebesøk til kvinner som nettopp har født, og etterkontroll etter fødselen. Der det er lang reisevei til sykehus, har jordmor også følgetjeneste. I spesialisthelsetjenesten arbeider jordmor i sykehus eller i fødestue.

Jordmødre med ettårig videreutdanning innen ultralyd har ansvar for å gjøre rutinemessige ultralydundersøkelser i svangerskapet.

• graviditet
• fødsel
• barsel

Gatseva, Penka D.; Argirova, Mariana (2011). "Public health: the science of promoting health". Journal of Public Health. 19 (3): 205–206. Public health: the science of promoting health | SpringerLink

Renfrew MJ, Homer CS, Downe S, McFadden A, Muit N, Prentice T, et al. Midwifery. An executive summary for the Lancet's series. Lancet (London, England). 2014. midwifery_exec_summ-1407728206867.pdf (thelancet.com)