M-komponent

M-komponenten som normalt ikke skal forekomme, påvises i en blodprøve ved serumelektroforese (eller tilsvarende metoder). M-komponenten kan kvantiteres og mengden av monoklonalt immunglobulin er et direkte mål på hvor mange monoklonale antistoffproduserende plasmaceller det er i kroppen. Ved behandling som reduserer antallet kreftceller, vil nivåene av M-komponenten synke, og ny økning varsler tilbakefall.

Immunglobulinene deles inn i forskjellige klasser. Produksjon av IgG og IgA er typisk for myelomatose, mens IgM er typisk for Morbus Waldenström. Det kan finnes M-komponent også ved andre kreftsykdommer som kronisk lymfatisk leukemi, lymfom og amyloidose, men den har ikke samme betydning ved disse sykdommene.

M-komponenten kan foreligge som komplett immunglobulin med både tung og lett kjede, IgG-kappa eller IgG-lambda og tilsvarende for IgA og IgM. Hos omtrent 20 prosent av pasientene med myelomatose produseres det kun lette kjeder, det vil si kappa- eller lambdakjeder, og det er da disse som utgjør M-komponenten. Lette kjeder skilles ut i urinen i motsetning til det komplette immunglobulinet.

Forekomst av M-komponent øker med alderen, og hos personer over 80 år har fem prosent dette uten at de har tegn på kreft. Denne tilstanden kalles MGUS som er en forkortelse for monoklonal gammopati av usikker betydning. Dette er i seg selv godartet, men må likevel regnes som et forstadium hvor én til to prosent per år utvikler myelomatose. En 50-åring med MGUS har derfor 20-40 prosent sjanse til å utvikle myelomatose før hen blir 70 år. MGUS er mye vanligere enn myelomatose, og de fleste utvikler aldri kreft. På den annen side har alle pasienter med myelomatose hatt et slikt forstadium som faktisk kan ha vart i 20-30 år.

M-komponenten var den første tumormarkøren som ble brukt i utredning og behandling av kreft på slutten av 1950-tallet og har vist seg å være svært nyttig. M-komponenten har også gitt interessante opplysninger om tumorbiologi. Den viser at kreftutvikling kan ta svært lang tid fra de første tegnene foreligger. Det er sannsynlig at andre kreftformer også kan ha en like lang utviklingstid. Selv om potensielle forstadier av myelomatose kan oppdages svært tidlig, vil oppstart av behandling ved MGUS ikke forhindre utvikling av kreft.

Kreft er kjennetegnet ved monoklonal cellevekst som etter hvert forgreiner seg i nye cellekloner med tilleggsmutasjoner. Imidlertid viser det godartete førløpet av MGUS at monoklonal cellevekst ikke er ensbetydende med kreft. Monoklonal cellevekst utvikler seg til et visst nivå, men deretter kan kroppen greie å holde det under kontroll.

• tumormarkør
• myelomatose
• makroglobulinemi