Y-kromosom, mannlig kjønnskromosom (se arvelighet, kromosomer). Y-kromosomet er ett av de to kjønnskromosomene hos mennesker, det andre er X-kromosomet. Y-kromosomet inneholder et gen som kalles SRY, som utløser utviklingen av testiklene og er dermed avgjørende for kjønnet. Uten SRY (sexdetermining region on Y) vil individet utvikle seg i kvinnelig retning. Menn har ett X- og ett Y-kromosom, mens kvinner har 2 X-kromosomer. Kjønnskromosomene utviklet seg i hver sin retning fra hverandre for omtrent 300 millioner år siden. Y-kromosomet går i arv fra far til sønn og kan således føres tilbake til en felles stamfar. F.eks. hadde Dsjengis-kahn som levde på 1300-tallet, mange barn med mange kvinner, og hans Y-kromosom kan spores tilbake til et stort antall menn i Sentral-Asia, i Mongolia omkring 8 %.

Y-kromosomet er vårt minste kromosom og inneholder bare 0,4 % av menneskets DNA eller omkring 80 arveanlegg, i motsetning til X-kromosomets 2000 gener. Arveanleggene er slike som styrer utviklingen av mannlige egenskaper, og kromosomet inneholder få gener der mutasjoner gir kjente sykdommer. Genene koder for bare vel 20 proteiner, de fleste har med fertilitet og utviklingen av spermier å gjøre. Det inneholder et mindre område som er felles med X-kromosomet og som kalles den pseudoautosomale region. Iblant skjer det en translokasjon pga. denne likheten mellom et X- og et Y-kromosom ved kjønnscelledannelsen slik at området med SRY-genet blir sittende på et X-kromosom. Slike menn med 46,XX, er fenotypisk helt normale menn, men er sterile og har altså to X- kromosomer.

Det finnes en tilstand der fenotypisk normale, men sterile kvinner, har mannlig kromosom, 46,XY, og der det er en mutasjon i et androgen reseptorgen som gjør cellen ufølsom for testosteron i fosterlivet og senere. Testiklene ligger ofte i lyskekanalen og bør fjernes fordi ondartete svulster kan utvikle seg.

Tilsvarende finnes det menn som har ett Y-kromosom for mye, altså 47,XYY. De fleste av disse er høyere enn gjennomsnittlig og mange, men ikke alle, har lærevansker og eller ADHD-problemer. Opprinnelig oppdaget man slike menn ved rutineundersøkelser av normale frivillige menn i fengselsbefolkninger i USA. Mennene satt ofte for voldelig atferd, og man trodde at man hadde oppdaget noe som predisponerte til antisosial atferd, spesielt vold. Senere undersøkelser har vist at de fleste XYY-menn slett ikke er voldelige, og at assosiasjonen går via lærevanskene hos de som har slike.

Se også X-kromosom.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.