Y-kromosom er et kromosom som finnes hos mange arter av dyr og planter, vanligvis hos hanner. Y er det ene av to kjønnskromosomer, der det andre er X. For eksempel finnes Y-kromosom hos både bananfluer og andre insektarter, nebbdyr, en del fiskearter og krypdyr. Mange blomsterplanter har også Y-kromosom, for eksempel papaya og hvit jonsokblom. Y-kromosomene som finnes hos pattedyr, inkludert mennesker, er best kjent.
Hos mange arter er Y-kromosomet med på å bestemme om et individ skal bli en hann eller en hunn. Når sammensetningen av X og Y bestemmer om et individ blir en hann eller en hunn, kalles det XY kjønnsbestemmelse. Kombinasjonen av et X- og et Y-kromosom (XY) blir normalt en hann.
Y-kromosomene er ikke like mellom arter, da de kan ha litt forskjellig oppbygning, innhold og dermed ulik betydning. En av årsakene til dette er at kjønnskromosomer har oppstått flere ganger i evolusjonen. For eksempel oppstod Y-kromosomet i bananflue uavhengig av Y-kromosomet i mennesker, mens Y-kromosomet i mennesker har det samme opphavet som alle andre pattedyr.
Også hos mennesker har gutter vanligvis ett X- og ett Y-kromosom, mens jenter har to X-kromosomer. Y omtales gjerne som det mannlige kjønnskromosomet. Det er et gen på Y-kromosomet, den såkalte kjønnsbestemmende regionen (sex determining region, SRY) som bestemmer om individet kan utvikle seg til gutt eller jente. Menneskets Y-kromosom inneholder til sammen rundt 60 kjente gener. De fleste styrer utviklingen av mannlige kjønnsfunksjoner, slik som utvikling av testikler og sædceller. Y-kromosomet inneholder få gener der mutasjoner gir kjente sykdommer, men noen mutasjoner kan føre til at mannen blir steril.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.