Anisokori er en tilstand hvor pupillen har ulik størrelse i høyre og venstre øye, og forskjellen i pupillenes diameter er minst én millimeter.
Tilfeller hvor ulik pupillstørrelse skyldes åpenbare skader eller sykdommer i den ene regnbuehinnen klassifiseres ofte ikke som anisokori, men diagnostiseres i stedet ut fra den foreliggende forandringen i regnbuehinnen.
Man regner med at rundt én av fem av alle friske personer kan ha en såkalt fysiologisk anisokori, det vil si at anisokorien ikke skyldes underliggende sykdom eller skade. En slik anisokori er oftest knapt én millimeter. Dette kan være medfødt. Anisokorien vil gjerne variere over tid og kan bytte side. Begge pupillene viser normal reaksjon med forstørrelse og sammentrekning når lysreaksjonen blir vurdert.
Anisokori kan imidlertid også være tegn på sykdommer eller skader i øyets indre deler eller i hjernen eller nervesystemet.
Pupillens størrelse påvirkes av en rekke ulike faktorer. I regnbuehinnen finnes både sirkulære muskelfibre som går rundt pupillen og fibre som går radiært ut til sidene. Sammentrekning av de sirkulære fibrene (musculus sphincter pupillae) gjør pupillen mindre (miose), mens sammentrekning av radiære fibre (musculus dilatator pupillae) øker pupillstørrelsen (mydriasis). Svekket aktivitet i regnbuehinnens muskler kan skyldes både muskulære forandringer og endret nerveimpuls til muskelfibrene.
Pupillstørrelsen påvirkes i høy grad også av lysstyrken og lysmengden som treffer øyet. I svak belysning blir pupillene normalt større, mens sterkt lys gjør pupillene mindre. I tillegg vil pupillene også bli litt mindre når øynene flytter fokus fra lang avstand til kort avstand. Pupillene kan også variere noe med personens sinnsstemning: Ved sterk frykt og redsel vil man kunne se at pupillene blir større. Ved de ovenfornevnte forhold vil normalt pupillstørrelsen påvirkes likt i begge øyne, og det oppstår derfor ikke anisokori.
Når man lyser på øynene med en lykt, vil begge pupillene normalt vise en vanlig lysreaksjon, samtidig som de hele tiden er runde og ser like ut på begge øynene. Hvis ulik pupillstørrelse skyldes sykdom eller skade i regnbuehinnen, vil man ofte også kunne se at pupillens form er endret. Ved ulik pupillstørrelse er det derfor viktig å samtidig bedømme pupillenes form, altså vurdere om det er områder der den ene pupillens omkrets ikke er sirkulær. Sistnevnte tilfelle kan blant annet skyldes lokalisert muskelskade eller nerveskade i regnbuehinnen, eller bety at regnbuehinnens bakflate stedvis er sammenklistret til forflaten til øyets linse (bakre synekier).
Hvis man ser bort fra skader i regnbuehinnen, vil en anisokori alltid skyldes en påvirkning fra nervesystemet.
Pupillens reaksjon på lys (pupillrefleksen) styres av det autonome nervesystemet, som omfatter både det sympatiske og det parasympatiske nervesystemet. Det sympatiske nervesystemet sender nerveimpulser til pupillens dilatatormuskel som gjør at pupillen utvider seg. Det parasympatiske nervesystemet sender impulser til regnbuehinnens lukkemuskel som gjør at pupillen blir mindre. En svekket funksjon i det sympatiske nervesystemet vil derfor gi en langsom og svakere pupillutvidelse, mens en svekket funksjon i det parasympatiske nervesystemet vil medføre en redusert pupillsammentrekking når øyet belyses.
Horners syndrom er et eksempel på redusert aktivitet i den sympatiske nerveforsyningen til ett av øynene. Tilstanden kjennetegnes av anisokori, hvor ett øye har en liten pupill og samtidig et lett nedsenket øvre øyelokk (ptose).
Anisokori oppdages lettest i svak belysning mens pasienten ser på et punkt som er et stykke unna. Avstanden forhindrer pupillsammentrekningen som oppstår når man fokuserer på noe like foran øynene.
Nærmere diagnostikk gjøres i varierende belysning. I sterk belysning vil den største pupillen ha svekket sammentrekning, altså svekket parasympatisk funksjon. I svak belysning vil den minste pupillen ha svekket dilatasjon, altså svekket sympatisk funksjon.
Videre diagnostikk kan gjøres med farmakologiske tester.
Oftest oppdages tilstanden tilfeldig. Det kan da være nyttig å se på eldre fotografier for finne ut om anisokorien også var til stede da bildet ble tatt. Tydelig anisokori med minst én millimeter forskjell mellom de to pupillenes diameter som tilsynelatende nylig har oppstått, bør som hovedregel undersøkes av lege.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.