Anoreksi er én av tre hovedtyper spiseforstyrrelser, i tillegg til bulimi og overspisingslidelse, slik det er definert i diagnosesystemet DSM-V. Hovedkjennetegnet ved anoreksi er utmattelse som er forårsaket av planlagt restriktivt matinntak.

Faktaboks

Uttale
anorexia nervˈosa
Etymologi
av gresk nektende a, orexis, ‘appetitt’, og latin nervosus, ‘nervøs’

Kjennetegn

Ifølge de diagnostiske kriteriene for spiseforstyrrelser i DSM-V har anoreksi følgende kjennetegn:

  • Restriksjon av energiinntak i et slikt omfang at det leder til undervekt (mindre enn 85 prosent av normalvekt).
  • Intens frykt for å gå opp i vekt eller for fedme, eller alltid ha oppmerksomhet mot og utvise atferd som har som formål å forhindre vektøkning selv om en er undervektig.
  • Forstyrret kroppsbilde, det vil si en opplevelse av kroppsvekt eller kroppsform som ikke samsvarer med virkeligheten.
  • Mangel på anerkjennelse av konsekvensene av den lave kroppsvekten.

Utbredelse

Anoreksi utgjør om lag seks prosent av alle spiseforstyrrelser. 90 prosent av de som rammes av anoreksi, er unge kvinner, vanligvis i alderen 14–19 år. Mange med sykdommen opplever ikke selv at de har en spiseforstyrrelse, noe som gjør det vanskelig å få pålitelige tall for forekomsten av anoreksi.

Når det gjelder utvikling av anoreksi, så tenker man at 1–4 prosent av europeiske kvinner vil utvikle anoreksi i løpet av livet. Anslagsvis er 1 av 10 personer med anoreksi menn. I en amerikansk intervjustudie fra 2013 fant man en livstidsprevalens (utbredelse i befolkningen i løpet av livet) for anoreksi blant kvinner på 1,4 prosent og for menn på 0,1 prosent.

Et anslag tilsier at anoreksi finnes hos 0,3 prosent av jenter mellom 14 og 20 år, men et høyere antall jenter (og gutter) i tenårene blir opptatt av mat og kropp, uten at de faller inn under diagnosekriteriene for anoreksi. Det er også undersøkelser som slår fast en observert høyere forekomst av anoreksi innen danse- og idrettsmiljø ellers med særlig fokus på vekt, som for eksempel langrenn, hopp, turn, og bryting.

Årsaker

Det er ingen holdepunkter for at det finnes enkeltstående faktorer som er mulig å isolere som årsaker til anoreksi, og de fleste forskere mener at lidelsen skyldes en sammensetning av ulike forhold. Det er vanlig i dag å forstå anoreksi og spiseforstyrrelser generelt som å ha biologiske, psykologiske og sosiokulturelle årsaksforhold.

Sosiokulturelle årsaksmodeller peker på sammenhengen mellom kroppsidealet i kulturen, kroppsmisnøye som følger av dette kroppsidealet, slankingen som kroppsmisnøyen fører til og spiseforstyrrelser. Det er sosialiseringsagenter som familie, media og jevnaldrende som har innflytelse på ungdoms opplevelse av seg selv og egen kropp. Kulturelle og sosiale forventninger til kvinners kropp og utseende har trolig bidratt til at anoreksi vokste frem i og fremdeles er mest utbredt i industrialiserte land. Imidlertid har anoreksi, som andre typer spiseforstyrrelser, spredd seg til alle verdensdeler – noe som dels skyldes at vestlig kultur har spredd seg til andre ikke-vestlige samfunn.

Sykdomsutvikling

Det reduserte matinntaket kan inntre plutselig eller komme gradvis over uker eller måneder. I begynnelsen er en begynnende anoreksi ofte skjult for resten av familien. Etter hvert som det reduserte matinntaket blir tydeligere, kan familiekonflikter oppstå, særlig ved måltidene. Det er en stor påkjenning å ha et barn som sulter seg, og foreldrenes fortvilelse og skyldfølelse kan bidra til å skape en vond sirkel i familien. Mens foreldrene først kan bagatellisere utviklingen, kan det deretter komme en periode med heftige reaksjoner eller eventuelt en økende likegyldighet mot sykdommens uttrykk.

Personens opptatthet og innsats for å bli tynn går langt ut over normal slanking. Personen kan øke virkningen av det reduserte matinntaket ved å ta avføringsmidler eller kaste opp. Dette er ikke like vanlig blant de yngste.

Karakteristisk for anoreksi er forstyrret opplevelse av egen kropp (kroppsbildeforstyrrelse). Dette bidrar til at personen ikke ser eller anerkjenner avmagringen. Videre kan indre fornemmelser (mentale tilstander) ofte feiltolkes, noe som kan føre til at personen ikke opplever og derfor benekter sultfølelse, metthet, sinne, irritabilitet, tretthet eller andre følelser.

En person med anoreksi kan være opptatt av mat, ha god kjennskap til ernæring og like å lage mat, men spiser sjelden selv sammen med de andre familiemedlemmene.

Behandling

Når diagnosen er stilt, trenger personen (og foreldrene) informasjon og forklaring om tilstanden. Hos den enkelte personen vil somatiske, psykologiske, familiære og sosiale forhold i ulik grad være med på å fremkalle og opprettholde sykdommen. Behandlingen må derfor rettes mot alle disse aspektene og vil avhenge av den enkelte persons situasjon og bakgrunn.

Behandlingen har to hovedformål: Å gjenopprette vekten og et normalt spisemønster og å jobbe med å identifisere tanker og følelser i seg selv og andre for å unngå misforståelser i samhandling med andre.

Komplikasjoner

Ved undersøkelse fremstår personer med anoreksi som avmagret. Huden kan være tørr og ru, og ofte er hendene og føttene kalde og blåfargede. Blodtrykket og pulsen kan være lav. Hos jenter følges vekttapet av at menstruasjonen enten ikke inntrer eller at den opphører.

Hvis anoreksi er forbundet med oppkast, kan magesyren påvirke tannemaljen og gi tannskader. Disse kroppslige komplikasjonene er til dels alvorlige og bidrar til at tilstanden må behandles av spesialutdannet helsepersonell.

Prognose

Samlet kan en si at mer enn en tredel av personer med anoreksi synes å komme helt over sykdommen. De har i ettertid normal holdning til utseende og vekt. Omkring en tredel oppnår en rimelig kroppsvekt, men fortsetter å være overopptatt av utseende og vekt. De har også ofte andre, personlige problemer som kan påvirke deres relasjoner til andre mennesker. Om lag en tredel vil enten være kronisk undervektige eller utvikle overspising med oppkast og følgende vektsvingninger.

Anoreksi kan med sikkerhet sies å være den mest dødelige psykiatriske lidelsen i Norge i dag. Det er derfor all grunn til å ta barn og ungdoms spisevaner og spiseforstyrrelser alvorlig, og det er viktig at pasienter med spiseforstyrrelser får tidlig behandling.

Statens helsetilsyn har utarbeidet et undervisnings- og veiledningshefte for lærere i ungdomsskolen og den videregående skolen. Dette heftet skal hjelpe lærere til å kjenne og forstå elevers spisevansker, og det skal gi et bidrag til lærerens undervisning om kropp og helse.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Christensen, Karin: Matens mysterium : om å bli frisk av anoreksi, [...]: en selvhjelpsbok, 2. utg., 2002
  • Skårderud, Finn: Sterk/svak : håndboken om spiseforstyrrelser, 2000
  • Keel, P. K. (2017). Eating Disorders. New York: Oxford University Press.
  • Rø, Ø., Hage, T. W. og Torsteinsson, V. W. (2020). Spiseforstyrrelser. Bergen: Fagbokforlaget.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg