antimykobakterielle midler

Antimykobakterielle midler, felles betegnelse for midler med antimikrobielle egenskaper overfor mykobakterier. Mykobakterier har en spesiell, syrefast cellevegg, vokser langsomt og er resistente mot de fleste antibiotika. Gruppen omfatter blant annet tuberkelbasillen (Mycobakterium tuberculosis) og leprabasillen som forårsaker spedalskhet, lepra. De første midlene mot tuberkulose var streptomycin, para-aminosalicylsyre (PAS) og isoniazid, og de ble tatt i bruk i behandlingen av tuberkulose i 1950-årene. Nå er rifampicin førstehåndsmiddelet mot tuberkulose. Ved lepra brukes dessuten dapson som er farmakologisk beslektet med sulfonamidene og som er forholdsvis billig.