Antimykobakterielle midler, felles betegnelse for midler med antimikrobielle egenskaper overfor mykobakterier. Mykobakterier har en spesiell, syrefast cellevegg, vokser langsomt og er resistente mot de fleste antibiotika. Gruppen omfatter bl.a. tuberkelbasillen (Mycobakterium tuberculosis) og leprabasillen som forårsaker spedalskhet, lepra. De første midlene mot tuberkulose var streptomycin, para-aminosalicylsyre (PAS) og isoniazid, og de ble tatt i bruk i behandlingen av tuberkulose i 1950-årene. Nå er rifampicin førstehåndsmiddelet mot tuberkulose. Ved lepra brukes dessuten dapson som er farmakologisk beslektet med sulfonamidene og som er forholdsvis billig. Se også lepra og tuberkulose.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.