Sulfonamider er en gruppe antibiotika som virker ved å hemme celledelingen. Eksempler på sulfonamider som brukes i dag er sulfametoksazol og sulfadazin. Sulfonamider brukes som regel i kombinasjon med trimetoprim mot urinveisinfeksjoner.

En rekke mikroorganismer kan ikke ta nytte av folsyre fra omgivelsene og er derfor avhengige av å danne sin egen folsyre. Sulfonamider hemmer celledeling ved å hemme bakterienes folsyresyntese. Menneskets celler har evne til å ta til seg folsyre fra kostholdet og påvirkes dermed ikke på samme måte som sulfonamidfølsomme bakterier. Dette er et klassisk eksempel på hvordan enkelte legemidler kan hindre vekst av mikroorganismer uten å skade vertsorganismens celler. Folsyresyntesen hemmes ved å blokkere enzymet dihydropteroat syntetase. Dette enzymet omdanner para-aminobenzosyre til folsyre som er nødvendig for produksjon av cellens arvemateriale.

Sulfonamidene brukes nå først og fremst ved urinveisinfeksjoner, og da som regel sammen med trimetoprim. Et eksempel på et legemiddel med et sulfonamid i kombinasjon med trimetoprim er Trimetoprim-sulfa som er en kombinasjon av trimetopim og sulfametoksazol. Trimetoprin-sulfa er kjent gjennom merkevarenavnet Bactrim.

Gravide i siste trimester bør bruke andre legemidler enn sulfonamider fordi sulfonamider kan øke risikoen for opphopning av bilirubin og gi kjerneikterus hos barnet. Risikoen anses uansett som liten. Det er ikke påvist at sulfonamider fører til fostermissdannelser. En liten til moderat andel av legemiddelet går over i morsmelken. Ammende som ammer et prematurt eller sykt barn eller et barn med gulsott bør bruke andre legemidler enn sulfonamider.

Vanlig bivirkninger er allergiske reaksjoner som utslett, feber og kløe og plager i mage- og tarmkanalen som diaré og kvalme. Bivirkningene er avhengig av dosen.

Sulfonamider kjennetegnes ved at de har en sulfonamid-gruppe. Sulfonamider har en strukturell likhet med para-aminobenzosyre.

Sulfonamidene ble introdusert i Tyskland i 1930-årene og regnes for å være de første moderne antimikrobielle midlene. Da sulfonamider ble introdusert viste de seg å være effektive mot en rekke infeksjonssykdommer som til da hadde hatt høy dødelighet. De ble derfor svært mye brukt i behandlingen av infeksjoner. En av de første sulfonamidene som ble brukt for sin antimikrobielle virkning var prontosil og ble oppdaget i 1932 av den tyske legen Gerhard Domagk (1895-1964). Grunnet resistensutvikling og bivirkninger ble mye av bruken erstattet av nyere antibiotika som for eksempel penicillin. Virkningsmekanismen for sulfonamider ble klartlagt lenge etter at de var introdusert som legemidler.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.