C21H39O12N, antibiotikum (se antibiotika) som hører til gruppen aminoglykosider, som forstyrrer bakterienes stoffskifte ved å gripe inn i deres proteinsyntese. Det er virksomt mot en rekke bakterier, men har særlig hatt betydning for behandlingen av tuberkulose. Bakteriene blir imidlertid meget lett resistente (motstandsdyktige) mot streptomycin, slik at det må brukes i kombinasjon med andre antibiotika. Streptomycin brukes nå bare til korttidsbehandling av livstruende infeksjoner som ikke kan behandles på annen måte. Den viktigste bivirkningen skyldes at streptomycin konsentreres i endolymfen i det indre øres sanseorganer (sneglehuset og balanseorganet) og skader sansecellene, slik at det kan utvikles tunghørthet eller døvhet, svimmelhet m.m. Stoffet kan dessuten skade nyrene samt forårsake allergiske reaksjoner. Streptomycin finnes også som øyedråper.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.