diazepam

Diazepam virker ved å forsterke effekten av nevrotransmitteren GABA, som er den vanligste hemmende nevrotransmitteren i sentralnervesystemet. GABA kan binde seg til to typer reseptorer på nerveceller i sentralnervesystemet, GABA_A og GABA_B. Diazepam binder seg spesifikt til GABA_A. Når diazepam bindes til reseptoren øker bindingsgraden til GABA, og det skjer en økt hemming av signaloverføring mellom nerveceller. Dette gir en beroligende effekt, som ved høye nok doser kan gi økt følelse av velvære (eufori).

Diazepam doseres individuelt og avhengig av sykdomsbilde. Som regel kreves det lavere doser hos eldre og de med nedsatt allmenntilstand. Langvarig bruk av diazepam kan gi økt toleranse og avhengighet, og man vil etter hvert trenge høyere doser for å få den samme effekten. På bakgrunn av dette skal behandlingstiden med diazepam være så kort som mulig.

Ved avslutning av en gitt behandling bør diazepam trappes ned. Nedtrappingstiden bestemmes ut ifra hvor lenge behandlingen har vart. Som ved andre avhengighetsskapende legemidler kan det oppstå abstinensplager som følge av at medisinen fjernes brått.

Diazepam kan gis som tabletter, stikkpille, rektalvæske eller injeksjon. I Norge blir diazepam markedsført under handelsnavnene Valium, Vival og Stesolid.

Siden diazepam har en hemmende effekt på sentralnervesystemet vil tretthet og sløvhet være vanlige bivirkninger. Andre mulige bivirkninger kan være hodepine, svimmelhet og muskelsvakhet. Samtidig bruk av alkohol og andre legemidler som også har en hemmende effekt på sentralnervesystemet (for eksempel sovemidler) bør unngås. I høye nok doser kan det være fare for å forårsake koma. Det vil i tillegg kunne gi en økt fare for alvorlige bivirkninger som hjertesvikt og åndedrettssvikt.

• benzodiazepiner
• avhengighet
• sentralnervesystemet

• Vanedannende legemidler, Helsedirektoratet, 2015.