Barbiturater, derivater av barbitursyre. Barbiturater hemmer sentralnervesystemet ved å aktivere kloridkanaler i nervecellene, se GABA. Lave doser virker sedativt (beroligende), antiepileptisk (motvirker epileptiske anfall) og hypnotisk (fremkaller søvn). Høyere doser virker antikonvulsivt (krampestillende) og anestetisk (gir generell anestesi). Overdosering kan være dødelig på grunn av respirasjonsstans. Barbiturater ble innført i medisinen på begynnelsen av 1900-tallet og var de mest brukte beroligende og søvnfremkallende midler før benzodiazepinene overtok i 1960-årene.

Det finnes mange ulike barbiturater. Den medisinske anvendelsen avhenger av deres farmakokinetikk, dvs. hvor hurtig virkningen kommer og forsvinner. De hurtigste (f.eks. tiobarbital) brukes som innledning til anestesi, de langsomste (fenemal) ved epilepsi. Barbituratene ble avregistrert som sovemidler, fordi de lett kan brukes i suicidal hensikt. Barbiturater ble også misbrukt som rusmiddel, ofte i kombinasjon med alkohol (blandingsmisbruk).

Bruk over lengre tid fører til utvikling av toleranse slik at dosen må økes for å oppnå den ønskede virkningen. Gjentatt bruk kan føre til utvikling av avhengighet med karakteristiske abstinensreaksjoner dersom tilførselen stoppes brått.

I humanmedisinen har benzodiazepinene nå overtatt den rollen barbituratene tidligere hadde som beroligende og søvnfremkallende midler. I veterinærmedisinen brukes barbiturater til anestesi og til avliving.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.