Bukspyttkjertelbetennelse, sykdom i bukspyttkjertelen som kan være akutt eller kronisk.

Ved akutt bukspyttkjertelbetennelse, pancreatitis acuta, sees først hevelse og væskeansamling i kjertelen, men dette kan utvikle seg videre til celledød, blødninger og store pussansamlinger.

Tilstanden oppstår når enzymene i bukspyttet ikke dreneres godt nok ut i tarmen, slik at de isteden «fordøyer» kjertelvevet. Alkohol er den viktigste årsaken til slike anfall i vår del av verden, men gallestein som tetter utløpet fra bukspyttkjertelen er også en mulig årsak som det er viktig å avsløre, sammen med kreft, hyperkolesterolemi medikamentbivirkninger og skader. Arvelige former forekommer også, for eksempel cystisk fibrose.

Symptomene er akutte øvre magesmerter med utstråling til ryggen, kvalme og oppkast, etter hvert eventuelt svære smerter i hele magen og sirkulasjonssvikt. Diagnosen støttes av forhøyede blodverdier av amylase, som er et enzym som frigjøres fra bukspyttkjertelen, samt billeddiagnostikk (CT) som viser hevelse og væskeansamling omkring kjertelen. Som regel klinger et akutt anfall av etter noen dager med magesmerter, men i noen tilfeller kan tilstanden forverres med blodforgiftning, vevsødeleggelse og måneder på sykehus.

Behandlingen av de akutte anfallene består av faste, smertestillende medisin, væsketilskudd, og nøye overvåkning for å oppdage farlige komplikasjoner. For å unngå at kjertelen produserer mer bukspytt enn nødvendig, vil man som regel måtte faste, og isteden få væske og ernæring direkte inn i blodåren. For å forhindre nye anfall og unngå kronisk sykdom må man behandle årsaken hvis mulig, for eksempel alkoholisme, gallestein eller hyperkolesterolemi. Totalavhold fra alkohol vil være nødvendig ved kronisk bukspyttkjertelbetennelse, enten tilstanden skyldes overforbruk eller ikke, fordi alkoholinntak belaster kjertelen.

Dersom bukspyttkjertelvevet ikke normaliseres etter at det akutte anfallet er over, særlig når man får flere akutte anfall etter hverandre, snakker man om kronisk bukspyttkjertelbetennelse, pancreatitis crónica. Dette er en tilstand med arrdannelse, skrumpning, ødelagt gangsystem inne i kjertelen og nedsatt funksjon. Noen pasienter har kroniske smerteproblemer som kan være vanskelige å behandle. Når kjertelfunksjonen svikter, vil fordøyelsen bli dårligere, med vekttap og diaré. Noen av pasientene får diabetes, fordi insulin produseres i bukspyttkjertelen. Endelig er disse pasientene utsatt for nye anfall med akutt bukspyttkjertelbetennelse; en ond sirkel.

Ved utviklet kronisk bukspyttkjertelbetennelse består behandlingen delvis av å erstatte tapt kjertelfunksjon, som vil si enzympreparater, samt å passe på at pasienten ikke blir underernært på grunn av dårlig fordøyelse, særlig av fettstoffer. Vanskeligere kan det være å behandle de til dels betydelige, kroniske smertene som sykdommen kan medføre. Hvis det er oppstått blokkering av kjertelgangene på grunn av forkalkninger, kan dette behandles via endoskopi eller noen ganger kirurgi. Dersom insulinproduksjonen svekkes, kan det bli nødvendig med diabetesbehandling; enten med tabletter eller sprøyter.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.