Hyperkolesterolemi er for høyt innhold av kolesterol i blodet. Hyperkolesterolemi kan omfatte økning av flere typer kolesterolholdige lipoproteiner, men bekymring er spesielt knyttet til LDL-partiklene som kan føre til avleiring i arterieveggene og gi aterosklerose (åreforkalkning).

Faktaboks

Uttale
hyperkolesterolemˈi

Hyperkolesterolemi kan ikke merkes, men avdekkes gjennom blodprøver. Da måler man vanligvis en lipidprofil, det vil si at totalkolesterol, HDL- og LDL-kolesterol samt nivå av triglyserider måles.

Dyslipidemi betegner at forholdet mellom fettstoffer i blodet er forstyrret på en ugunstig måte.

Kolesterol og utvikling av aterosklerose

Utvikling av aterosklerotisk hjertesykdom som hjerteinfarkt er tett knyttet sammen med nivået av fettstoffer i blodet. Flere av fettstoffene i blodet spiller en rolle, men nivå av LDL-kolesterol har en direkte sammenheng med utvikling av aterosklerotisk plakk i arterieveggene.

LDL har stor andel kolesterol og lav massetetthet, og kan etter å ha bli kjemisk endret trenge inn i arterieveggen og føre til plakkdannelse, betennelse og fortykning av arterieveggen. Celler i immunsystemet (makrofager) tar opp LDL-partikler og danner skumceller. Dette gir ytterligere fortykning og avstivning av blodåreveggen, og trange arterier øker risikoen for komplikasjoner som hjerteinfarkt og hjerneslag.

Normalverdier for kolesterol

Referanseområder for totalkolesterol og LDL-kolesterol er ulikt for ulike aldersgrupper. Vurdering av hva som er ugunstig høyt kolesterol vurderes for den enkelte person, og må sees i sammenheng med øvrige risikofaktorer for hjerte- og karsykdom. Øvre referansegrense er her ikke det samme som risikogrense, og gjelder for friske som ikke har tilfeller av tidlig hjerte- og karsykdom i familien.

Aldersgruppe Totalkolesterol LDL-kolesterol Enhet
0–29 år 2,9–6,1 1,2–4,3 mmol/l
30–49 år 3,3–6,9 1,4–4,7 mmol/l
over 50 år 3,9–7,8 2,0–5,3 mmol/l

Helsedirektoratet har en risikokalkulator på sine nettsider som kan brukes for å beregne risiko for hjerte- og karsykdom. Den kan også brukes for å vurdere behovet for forebygging.

Anbefalinger for konsentrasjon av total- og LDL-kolesterol i blodserum for individer som allerede har hatt aterosklerotisk sykdom eller som har uttalt risiko for nye tilfeller av aterosklerotisk hjertesykdom ligger langt under øvre referanseverdi i respektive aldersgrupper. Et totalkolesterol over 7,0 millimol per liter (mmol/l) vil i nesten alle tilfeller vurderes som hyperkolesterolemi.

Årsaker til forhøyet kolesterol

Høyt kolesterol kan skyldes både arv, sykdom, kosthold, medikamenter og faktorer knyttet til livsstil. Kjønn og alder påvirker også nivået av kolesterol. Kvinner har vanligvis lavere kolesterol enn menn frem til overgangsalderen. Dette skyldes at østrogen virker kolesterolsenkende ved å øke leverens opptak av LDL-partikler. Østrogen øker også HDL-konsentrasjon gjennom å blokkere aktiviteten til enzymet triglyseridlipase.

Mengden kolesterol i blodet øker vanligvis med alderen. Derfor er høy alder i seg selv en risikofaktor for aterosklerotisk hjertesykdom.

Familiær hyperkolesterolemi

Familiær hyperkolesterolemi (FH) er en arvelig tilstand der nivået av LDL-kolesterol er økt, noe som medfører at også totalkolesterolet blir høyt. I noen tilfeller kan det oppstå synlige avleiringer av fett i huden (xantelasmer) eller i bindevev (xantomknuter). Pasienter med FH behandles med statiner fra 8–12-årsalder i kombinasjon med en sunn livsstil for å unngå helseskadelige nivåer av kolesterol. Hyperkolesterolemi kan ikke merkes, og derfor risikerer FH-pasienter som ellers er friske, å leve med høye nivåer av kolesterol som ikke oppdages.

Ved kjent familiehistorie med tidlig hjerte- og karsykdom bør selv unge og friske mennesker få sjekket sin lipidprofil slik at høye nivåer av kolesterol eller andre risikofaktorer oppdages tidlig.

Sykdommer

Flere organer er involvert i reguleringen av blodets kolesterolnivå. Sykdom som rammer disse organene kan derfor føre til feilregulering av kolesterol og påfølgende hyperkolesterolemi. Eksempel på slike sykdommer er nyre- og leversykdommer, hypotyreose (lavt stoffskifte) og diabetes. Blodprøver kan avdekke og utelukke nevnte sykdomstilstander dersom det oppdages høyt kolesterol.

Livsstilsfaktorer

En usunn livsstil med lite fysisk aktivitet kan føre til høyt kolesterol i blodet. Overvekt kan føre til flere metabolske forstyrrelser som øker risiko for hjerte- og karsykdom. Utvikling av overvekt og fedme skjer som følge av en livsstil med for høyt energiinntak i forhold til forbruket av energi. Se energibalanse.

Kosthold

Et kosthold med mye mettet fett er den viktigste årsaken til hyperkolesterolemi. Inntak av matvarer med mye kolesterol har mindre å si for mengden kolesterol i blodet, men det er stor variasjon i følsomheten for kolesterol i maten. Forskere regner med at én av fire personer er følsomme slik at konsentrasjonen av kolesterol i blodet påvirkes mye av mengden kolesterol i maten. Eggeplomme, reker med rogn, innmat og skalldyr med rogn er eksempler på matvarer som inneholder mye kolesterol. Matvarer med mye kolesterol bør begrenses når det foreligger primære årsaker til hyperkolesterolemi. «Primære årsaker» betyr at det ikke er en påvist annen grunn til hyperkolesterolemien, slik som genetisk årsak eller sykdom som påvirker kolesterolomsetningen.

Filterkaffe og frysetørret kaffe øker ikke kolesterolet, men ufiltrert kokekaffe inneholder to stoffer (terpener) som øker kolesterolet i kroppen: kafestol og kahweol. Derfor frarådes jevnlig inntak av kokekaffe og ufiltrert kaffe.

Kostholdets innhold av mettet fett har vanligvis mest å si for kolesterolnivået i blod. Det anbefales derfor å begrense kilder til mettet fett:

En- og flerumettede fettsyrer som blant annet finnes i raps, solsikke, oliven, fisk, frø og nøtter har derimot en kolesterolsenkende effekt. Umettet fett bør derfor utgjøre hoveddelen av fettet i kostholdet. Et høyt inntak av kostfiber fra kornprodukter og annen plantebasert mat er også gunstig for å senke kolesterolet.

Medikamentell behandling

Kolesterolsenkende medisiner som statiner er førstelinjebehandling ved hyperkolesterolemi. Statiner hemmer kroppens egenproduksjon av kolesterol. De mest brukte statinene i Norge er atorvastatin og simvastatin. Over ti prosent av den norske befolkningen har resept på statiner.

En annen medisin som ofte brukes i kombinasjon med statin er ezetimib. Denne blokkerer opptaket av kolesterol fra tarmen. Resiner er en annen medisin som blokkerer opptaket av gallesyrer fra tarmen. Siden gallesyrer dannes fra kolesterol, gir resiner en kolesterolsenkende effekt.

PCSK9-hemmere er forholdsvis nye medikamenter som er forbeholdt personer med behov for særlig kraftig behandling. Kosttilskudd med omega-3-fettsyrer og gjæret rød ris kan ytterligere senke kolesterol i noen grad.

Vurdering av medikamentbehandling

Det er som regel en lege som vurderer om en pasient burde behandles for høyt kolesterol og hvordan. Vurderingen er individuell. I tillegg til lipidprofil vurderer legen øvrige risikofaktorer for hjerte- og karsykdom.

Statiner anbefales vanligvis dersom totalt kolesterol overstiger 7,0 mmol/l eller LDL-kolesterol overstiger 5,0 mmol/l, uavhengig av øvrige risikofaktorer. Grenseverdiene er lavere dersom pasienten har ytterligere risikofaktorer for hjerte- og karsykdom slik som familiær hyperkolesterolemi, høyt blodtrykk, høyt nivå av lipoprotein lille a (Lp(a)) eller nyresvikt.

Diabetespasienter blir tilbudt statinbehandling ved LDL-kolesterol høyere enn 2,5 mmol/l, og de fleste pasienter med hjertesykdom dersom LDL-kolesterol overstiger 1,8 mmol/l. Kolesterolsenkende medikamenter brukes altså både for å forebygge hjertesykdom og behandle kolesterol som overstiger normalverdier.

Ikke-medikamentell behandling

Vektreduksjon er anbefalt for overvektige med hyperkolesterolemi. Kostveiledning og råd om fysisk aktivitet er andre viktige tiltak. Røykeslutt er svært viktig for å redusere risiko for sykdom.

Prognose

For enkelte kan livsstilsendringer alene være tilstrekkelig for å senke kolesterolet til trygge nivåer. Enkelte studier har funnet like god effekt av livsstilsrettede tiltak som statinbehandling for å senke kolesterol i blodet. Behandling med statiner er også et livslangt tiltak ettersom effekten av medisinene vil forsvinne dersom behandling avsluttes.

Dersom hyperkolesterolemi oppdages tidlig og effektiv behandling iverksettes, kan dødelighet og sykelighet på grunn av hjerte- og karsykdom reduseres betydelig.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg