dyskrasi

Dyskrasi, inntil midten av 1800-tallet ofte navn på sykdom i sin alminnelighet. Dyskrasi er et upresist sykdomsbegrep, brukes oftest om blodsykdommer, mer generelt om stoffskiftesykdommer og utviklingsforstyrrelser.

Faktaboks

Uttale
dyskrasˈi
Etymologi
av gresk dys-, ‘dårlig’, og krasis, ‘blanding’

Historikk

Opprinnelig ble dyskrasi brukt om feil sammensetning av kroppsvæskene. Begrepet skrev seg fra Hippokrates (omkring 400 f.Kr.) og hans væskesykdomslære, humoralpatologien. Læren går ut på at menneskets kropp inneholder fire kroppsvæsker, blod (sanguis), slim (phlegma), gul galle (chole) og sort galle (melaina chole), og det er sammensetningen av disse som danner grunnlaget for sykdom og helse. Mennesket er således friskt når disse væskene står i et vel avmålt forhold til hverandre, og det er sykt når en av dem finnes i for liten eller for stor mengde, eller opptrer for seg et sted i kroppen atskilt fra de øvrige.

Med tanke på de forskjellige muligheter for feilaktig blanding utviklet blant annet Galenos (100-tallet e.Kr.) læren om dyskrasiene. Det viktigste prinsippet i medisinsk sykdomsbehandling var derfor lenge å forsøke å gjenopprette riktig væskebalanse ved avførings- og brekkmidler, hostemidler, årelating og påsetting av igler.

Omkring midten av 1800-tallet ble denne sykdomslæren forlatt til fordel for cellularpatologien, vesentlig gjennom Rudolf Virchows arbeider. Ifølge denne læren har sykdommene sitt sete i cellene. I dag er oppmerksomheten mer rettet mot molekylene, både i cellene og i vevsvæskene.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg