blodsykdommer

Artikkelstart

Blodsykdommer er en fellesbetegnelse for sykdommer som utgår fra eller angriper de organene hvor blodet produseres og reguleres: benmarg, lymfeknuter og milt. Også blodpropp (trombose) hører med til blodsykdommene, men ved tradisjon er det bare blodpropp på venesiden og ikke arteriesiden som undersøkes og behandles av spesialister i blodsykdommer.

Blodsykdommene deles gjerne inn i godartete sykdommer og blodkreftsykdommene. Eksempler på det første er anemier, blodpropp, blødersykdommer, trombocytopeni (lave verdier av blodplater), mens kreftsykdommene er blant annet leukemier, myelomatose (benmargskreft) og myeloproliferative sykdommer.

Blodkreftsykdommene starter fra celler i benmargen. Disse kreftsykdommene vokser vanligvis ikke som svulster, men er diffust spredt i hele benmargen og i blodet. Det betyr at de er spredt i hele kroppen fra starten av. På grunn av dette brukes ikke begrepet spredning om blodkreftsykdommer på samme måte som ved andre kreftsykdommer med svulster. Blodkreftsykdommene behandles med klassiske cellegifter, nyere legemidler, stråling og benmargstransplantasjon. Det er svært sjelden aktuelt å operere.

En kuriositet er at årelating, den eldste av alle behandlinger, fortsatt brukes i behandling av utvalgte blodsykdommer. Denne behandlingen ble tidligere brukt mot svært mange sykdommer i mangel på andre metoder. Det er også lett å tenke seg at det røde blodet kunne tiltrekke seg mytiske og overnaturlige forestillinger knyttet til sykdom. I dag brukes behandlingen for å få jern ut av kroppen når det er for mye av dette (hemokromatose), hvis det er for mange røde blodceller (polycytemi) og ved en sjelden hudsykdom (porfyria cutanea tarda).

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Finn Wisløff, Tobias Gedde-Dahl, Geir E. Tjønnfjord og Harald Holte, red.: Blodsykdommer, 7. utg., 2014, isbn 978-82-05-46399-8

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg