årelating, uttømming av en større eller mindre blodmengde i behandlingsøyemed. Årelating ble i oldtiden og middelalderen og til langt opp mot våre dager brukt mot de forskjelligste sykdommer, og også som alminnelig sunnhetsfremmende, «rensende» foranstaltning. Bruken av årelating var nær knyttet til den gamle, greske humoralpatologi, der væskebalansen var det sentrale prinsipp. Årelating ble brukt ved tilstander der man mente at årsaken var for mye blod i kroppen.

I dag brukes årelating kun mot enkelte sykdommer, bl.a. hemokromatose, polycytemi og porfyri. En spesiell form for årelating hvor man behandler, fjerner eller skifter ut visse elementer i pasientens blod, har fått stadig større anvendelse i behandlingen av visse sykdommer. Det dreier seg om tilstander hvor det er sterkt ønskelig å endre blodets sammensetning ved å fjerne visse komponenter, som f.eks. immunkomplekser, antistoffer eller fettstoffer (se plasmaferese).

Årelating ble tidligere gjerne foretatt ved at man snittet i en vene i albuebøyen, slik at blodet strømmet ut. I dag benyttes kanyler.

Metoden finnes både i skolemedisinen og folkemedisinen.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.