fluoroskopi

Fluoroskopi er å danne bilder direkte på en bildeskjerm ved å lyse gjennom en kroppsdel med røntgenstråler.

Før midten av 1960-årene ble fluoroskopi utført i et mørkt rom ved at en radiolog direkte betraktet en fluoriserenede skjerm som ble gjort lysende av røntgenstrålene. Senere, etter innføring av bildeforsterker, blir signalene fra forsterkeren overført til en monitor og bildene betraktes i dagslys. Moderne digital gjennomlysning gjøres gjerne i kortvarige pulser eller støt, noe som gir redusert strålebelastning, i motsetning til kontinuerlig røntgenbestråling.

Ved røntgengjennomlysning betraktes levende bilder. Tidligere undersøkte man gjennomstrømmingen av kontrastmiddel gjennom spiserøret, magesekken og tarmene med gjennomlysning og filming. Disse organene undersøkes nå gjerne med skop eller CT og MR.

Fortsatt brukes røntgengjennomlysning til å undersøke svelgefunksjon (svelgfilming) og kan brukes til for eksempel dynamiske undersøkelse av lungene. I dag brukes fluoroskopi hovedsakelig som veiledning ved invasive behandlinger eller kirurgiske inngrep. Eksempler er innføring av nåler i kroppen til biopsier eller drenasjer, blokking av tette blodårer, innleggelser av stenter eller emboliserende materialer, fjerning av fremmedlegemer eller reponering av brudd.