Fremmedlegeme i medisinsk sammenheng betegner et kroppsfremmed materiale som har kommet inn i kroppen, som oftest ved et uhell. Et fremmedlegeme kan fungere som et mekanisk hinder som hindrer viktige kroppsfunksjoner. For eksempel kan fremmedlegeme i luftveiene forårsake en livstruende situasjon i løpet av få minutter og beskrives derfor først.

Kroppens vev vil alltid reagere på et fremmedlegeme med en lokal betennelsesreaksjon. Bakterier som følger med kan gi opphav til en lokal infeksjon og i verste fall blodforgiftning.

Fremmedlegemer som kommer ned i luftrørene (for eksempel leker, mynter, gebissdeler), kan hindre eller stanse passasje av luft til lungene (se frie luftveier og kvelning). En slik situasjon vil kreve umiddelbar handling fra omgivelsene. Mindre fremmedlegemer (for eksempel nøtter) som kommer dypere ned i luftveiene og fremkaller i første omgang ofte bare hoste som eneste symptom, er typisk hos små barn.

Man bør først oppfordre til at pasienten hoster. Hvis pasienten ikke selv klarer å hoste opp fremmedlegemet, er den eneste muligheten til å få løs fremmedlegemet (uten spesialinstrumenter) at man skaper et overtrykk i lungene. På den måten kan lufttrykket nedenfra løsne fremmedlegemet slik at det forskyves opp i svelg eller munn. Den enkleste og raskeste måten å oppnå dette på er fem relativt harde slag med åpen håndflate mot midtre del av ryggen mens man holder den andre hånden for brystbenet. Dette skaper et overtrykk i brystet som forplanter seg oppover i luftveiene og kan bidra til at fremmedlegemet forskyver seg. Hvis dette ikke har effekt, forsøkes fem bukstøt (Heimlichs manøver). Førstehjelperen bør fortsette slik til fremmedlegemet kommer opp eller til det kommer profesjonell hjelp.

Er det et barn under ett år, bør man legge barnet på kneet og slå hardt fem ganger mellom skulderbladene (se figur). Om dette ikke mobiliserer fremmedlegemet, bør man snu barnet på ryggen og presse hardt fem ganger på brystbenet (se figur).

Hvis den voksne eller barnet blir livløst, startes hjerte-lungeredning (HLR) på vanlig måte. For å tilstrebe best mulig oksygeninnhold i blodet bør gjenopplivingen starte med fem innblåsninger før man fortsetter med standard HLR. Selv om pasienten ikke klarer å trekke luft forbi fremmedlegemet eller det ikke lar seg mobilisere med ovennevnte manøvre, kan det allikevel være slik at man klarer å blåse luft forbi og ned i lungene. Under HLR bør man sjekke luftveiene for fremmedlegeme før innblåsning da brystkompresjonene kan ha laget et tilstrekkelig trykk i lungene til at fremmedlegemet har beveget seg.

Skader forårsaket av fremmedlegemer skyldes:

  1. Mekaniske komplikasjoner av trykk på omgivende strukturer og/eller passasjehinder.
  2. Betennelse eller trombose ved at kroppens immunsystem eller koagulasjonssystem (se koagulasjon) reagerer på fremmedlegemet.
  3. At fremmedlegemet fungerer som utgangspunkt for infeksjoner (se også infeksjonssykdom).

Fremmedlegemer som svelges, kan sette seg fast og hindre passasje gjennom spiserør, magesekk eller tarmsystem. Skarpe fremmedlegemer kan lage hull i (perforere) de organene de sitter fast i. Legemer som dyttes inn i nesen eller øret, kan svelle opp og gi økende smerter. Hvis fremmedlegemene blir sittende, kan de imidlertid forårsake kroniske betennelser.

Betennelsesreaksjonen som oppstår rundt fremmedlegemer initieres av at immunsystemet ikke gjenkjenner legemet som en naturlig del av kroppen. I tillegg kan bakterier og partikler som følger med bidra til å øke betennelsesreaksjonen. Betennelsesreaksjonen kan være hensiktsmessig da den bløter opp vevet slik at legemet lettere løsner og kan fjernes eller utskilles. Hvis legemet sitter i en trang kanal (luftrør, øregang), vil imidlertid hevelsen som følger med betennelsen kunne gjøre det vanskeligere å fjerne det. Hvis legemet ikke fjernes, kan langvarig betennelsesreaksjon gi skadelig arrdannelse (se fibrose) eller vevsknuter (se granulom).

Det oppstår også lett infeksjoner rundt et fremmedlegeme. Det er ofte vanskelig å behandle slike infeksjoner med antibiotika før legemet er fjernet.

Medisinsk implanterte gjenstander som for eksempel pacemakere og kunstige kar- og leddproteser er også fremmedlegemer. De fremstilles av vevsvennlige stoffer og metallegeringer, er sterile når de settes inn og gir sjelden opphav til betennelsesreaksjoner. Imidlertid kan de bli et utgangspunkt for infeksjon ved at bakterier som kommer med blodstrømmen fester seg og skaper infeksjon. Dren, kanyler og katetre som legges inn i vev, hulrom eller blodkar som ledd i medisinsk behandling er også fremmedlegemer.

For fjerning av fremmedlegemer i luftveiene, se teksten over. Fremmedlegemer som har trengt inn gjennom hudoverflaten (fliser, nåler og lignende), kan oftest fjernes ved hjelp av en skarp nål og pinsett. Dyptsittende eller fastsittende legemer må noen ganger fjernes med et kirurgisk inngrep. Med fremmedlegemer følger også urene partikler og bakterier inn i kroppen, som gir økt infeksjonsrisiko. Man bør derfor være observant på utvikling av infeksjon både før og etter at fremmedlegemet er fjernet (utvikling av rødhet/varme rundt sår, tiltakende smerter og/eller sykdomsfølelse).

Grunnet generell fare for at såret kan kontamineres med bakterien Clostridium botulinum, som kan gi livsfarlig botulisme, skal man være svært liberal med å ta stivkrampesprøyte, spesielt om det er lenge siden sist.

Vurdering av hvordan et fastsittende fremmedlegeme best kan fjernes, eventuelt behov for antibiotika og/eller stivkrampesprøyte er en medisinsk vurdering som bør tas av en lege.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.