Fremmedlegeme, kroppsfremmed materiale som er kommet inn i organismen, betegner oftest gjenstander eller fragmenter som kommer inn i organismen ved uhell.

Skader forårsaket av fremmedlegemer skyldes 1) rent mekaniske årsaker (trykk, passasjehinder), 2) betennelse eller trombose ved at kroppens immunsystem eller koagulasjonssystem (se koagulasjon) reagerer på legemets kjemiske sammensetning, eller 3) at fremmedlegemet fungerer som senter for infeksjoner (se også infeksjonssykdom).

Fremmedlegemer som kommer ned i luftrørene (f.eks. leker, mynter, gebissdeler), kan hindre (se frie luftveier) eller stanse (se kvelning) passasje av luft til lungene. Mindre legemer (f.eks. nøtter) som kommer dypere ned i luftveiene, fremkaller i første omgang ofte bare hoste som eneste symptom. Hvis fremmedlegemene blir sittende, kan de imidlertid forårsake kroniske betennelser. Fremmedlegemer som svelges, kan sette seg fast i, og hindre passasje gjennom, spiserør, magesekk eller tarmsystem. Skarpe fremmedlegemer kan lage hull i (perforere) de organene de sitter fast i. Legemer som dyttes inn i nesen eller øret, kan svelle opp og gi økende smerter. I tillegg kan de gi betennelse.

Betennelsesreaksjonen som oppstår rundt fremmedlegemer, er oftest uspesifikk, dvs. ikke fremkalt av infeksjon med mikroorganismer. Reaksjonen kan være hensiktsmessig, da den bløter opp vevet slik at legemet lettere løsner og kan fjernes eller utskilles. Hvis legemet sitter i en trang kanal (luftrør, øregang), vil imidlertid hevelsen som følger med betennelsen, gjøre det vanskeligere å fjerne det. Hvis legemet ikke fjernes, kan langvarig betennelsesreaksjon gi skadelig arrdannelse (se fibrose) eller vevsknuter (se granulom).

Det oppstår også lett infeksjoner rundt et fremmedlegeme. Det er ofte vanskelig å behandle slike infeksjoner med antibiotika før legemet er fjernet.

Medisinsk implanterte gjenstander, f.eks. pacemakere og kunstige kar- og leddproteser, er også en form for fremmedlegemer. De fremstilles av vevsvennlige stoffer og metallegeringer og gir sjelden opphav til uspesifikk betennelse. Ved infeksjoner kan de imidlertid bli et senter for bakterier og gjøre det vanskelig å behandle infeksjonene. Dren, kanyler og katetre som legges inn i vev, hulrom eller blodkar som ledd i behandling, er også fremmedlegemer.

Et fremmedlegeme i luftveiene kan forårsake livstruende situasjoner i løpet av få minutter. Hvis fremmedlegemet sitter i svelget, kan hjelperen løsne det med fingrene sine. (NB: Før man stikker fingeren inn i munnen på større barn og voksne, må man legge noe mellom tennene (sammenrullet tøy, trestykke o.l.) for å hindre bittskade av egne fingrer!) Den eneste muligheten til å få løs fremmedlegemer som sitter fast i luftveiene nedenfor svelget, uten spesialinstrumenter, er å skape et overtrykk i lungene. På den måten kan lufttrykket nedenfra løsne fremmedlegemet slik at det blir «skutt» opp i svelg eller munn. Den enkleste og raskeste behandlingen er et relativt hardt slag med åpen håndflate mot midtre del av ryggen. Det skaper en trykkbølge som forplanter seg oppover i luftveiene. Hvis dette ikke har effekt, forsøkes Heimlichs manøver (hånd-mot-mage-metoden) eller andre metoder som tilstreber samme effekt.

Fremmedlegemer som har trengt inn gjennom hudoverflaten (fliser, nåler o.l.), kan oftest fjernes ved hjelp av en skarp nål og pinsett. Dyptsittende legemer må noen ganger fjernes av lege. Rustne spikrer eller gjenstander som har ligget i jord, gir økt infeksjonsrisiko (se også stivkrampe), og pasienten bør undersøkes av lege. Legemer som sitter i fordøyelseskanalen, skal behandles hos lege, oftest på sykehus.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.