fremmedlegeme

Man bør først oppfordre til at pasienten hoster det vedkommende får til. Hvis pasienten ikke selv klarer å hoste opp fremmedlegemet, er den eneste muligheten til å få løs fremmedlegemet uten spesialinstrumenter at det skapes et overtrykk i lungene. På den måten kan lufttrykket nedenfra løsne fremmedlegemet slik at det forskyves opp i svelg eller munn.

Den enkleste og raskeste måten å oppnå dette på er fem relativt harde slag med åpen håndflate mellom skulderbladene mens man holder den andre hånden for brystbeinet. Dette skaper et overtrykk i brystet som forplanter seg oppover i luftveiene og kan bidra til at fremmedlegemet forskyver seg. Hvis dette ikke har effekt, forsøkes fem bukstøt (Heimlichs manøver). Førstehjelperen bør fortsette slik med å bytte mellom ryggstøt og bukstøt til fremmedlegemet kommer opp eller til det kommer profesjonell hjelp.

Er det snakk om et barn under ett år, bør man legge barnet på kneet og slå hardt fem ganger mellom skulderbladene (se plakat). Om dette ikke mobiliserer fremmedlegemet, bør man snu barnet på ryggen og presse hardt fem ganger på brystbeinet (se plakat).

Hvis den voksne eller barnet blir livløst, startes hjerte-lungeredning (HLR) på vanlig måte. For å tilstrebe best mulig oksygeninnhold i blodet, bør gjenopplivingen om mulig starte med fem innblåsninger før man fortsetter med standard HLR. Selv om pasienten ikke klarer å trekke luft forbi fremmedlegemet, eller det ikke lar seg mobilisere med ovennevnte manøvre, kan det allikevel være slik at man klarer å blåse luft forbi og ned i lungene. Under HLR bør man sjekke luftveiene regelmessig for fremmedlegemet før innblåsning, da brystkompresjonene kan ha laget et tilstrekkelig trykk i lungene til at fremmedlegemet har beveget seg.

Gjeldende norske retningslinjer for håndtering av fremmedlegeme i luftveiene forvaltes av Norsk Resuscitasjonsråd (NRR), som er Den Norske Legeforening sitt fagråd i spørsmål om gjenoppliving av barn og voksne.

Fremmedlegemer som svelges, kan sette seg fast og hindre passasje gjennom spiserør, magesekk eller tarmsystem.

Skarpe fremmedlegemer kan lage hull i (perforere) de organene de sitter fast i.

Legemer som dyttes inn i nesen eller øret, kan svelle opp og gi økende smerter. Hvis fremmedlegemene blir sittende, kan de imidlertid forårsake kroniske betennelser.

Betennelsesreaksjonen som oppstår rundt fremmedlegemer, initieres av at immunsystemet ikke gjenkjenner legemet som en naturlig del av kroppen. I tillegg kan bakterier og partikler som følger med, bidra til å øke betennelsesreaksjonen.

Betennelsesreaksjonen kan være hensiktsmessig da den bløter opp vevet slik at legemet lettere løsner og kan fjernes eller utskilles. Hvis legemet sitter i en trang kanal (luftrør, øregang), vil imidlertid hevelsen som følger med betennelsen kunne gjøre det vanskeligere å fjerne det. Hvis legemet ikke fjernes, kan langvarig betennelsesreaksjon gi skadelig arrdannelse (se fibrose) eller vevsknuter (se granulom).

Det oppstår også lett infeksjoner rundt et fremmedlegeme. Det er ofte vanskelig å behandle slike infeksjoner med antibiotika før legemet er fjernet.

Medisinsk implanterte gjenstander, som for eksempel pacemakere og kunstige kar- og leddproteser, er også fremmedlegemer. De fremstilles av vevsvennlige stoffer og metallegeringer, er sterile når de settes inn og gir sjelden opphav til betennelsesreaksjoner. Imidlertid kan de bli et utgangspunkt for infeksjon ved at bakterier som kommer med blodstrømmen fester seg og skaper infeksjon. Dren, kanyler og katetre som legges inn i vev, hulrom eller blodkar som ledd i medisinsk behandling er også fremmedlegemer.