Fremmedlegeme i kroppen betegner kroppsfremmed materiale som har kommet inn i organismen, vanligvis ved et uhell.

Et fremmedlegeme i luftveiene kan forårsake livstruende situasjoner i løpet av få minutter og beskrives derfor først.

Fremmedlegemer som kommer ned i luftrørene (f.eks. leker, mynter, gebissdeler), kan hindre eller stanse passasje av luft til lungene (se frie luftveier og kvelning). En slik situasjon kan kreve umiddelbar handling fra omgivelsene. Mindre fremmedlegemer (f.eks. nøtter) som kommer dypere ned i luftveiene og fremkaller i første omgang ofte bare hoste som eneste symptom, typisk hos små barn.

Man bør først oppfordre til at pasienten hoster. Hvis pasienten ikke selv klarer å hoste opp fremmedlegemet er den eneste muligheten til å få løs fremmedlegemer (uten spesialinstrumenter) at man skaper et overtrykk i lungene. På den måten kan lufttrykket nedenfra løsne fremmedlegemet slik at det blir forskyves opp i svelg eller munn. Den enkleste og raskeste måten å oppnå dette på er 5 relativt harde slag med åpen håndflate mot midtre del av ryggen mens man holder den andre hånden for brystbenet. Det skaper et overtrykk i brystet som forplanter seg oppover i luftveiene og kan bidra til at fremmedlegemet forkyver seg. Hvis dette ikke har effekt, forsøkes 5 bukstøt (Heimlichs manøver). Førstehjelperen bør fortsette slik til fremmedlegemet kommer opp eller til det kommer profesjonell hjelp.

Er det et barn < 1 år bør man legge barnet på kneet og slå hardt 5 ganger mellom skulderbladene (se figur). Om dette ikke mobiliserer fremmedlegemet bør man snu barnet på ryggen og presse hardt 5 ganger på brystbenet (se figur).

Hvis den voksne eller barnet blir livløst startes hjerte-lungeredning (HLR) på vanlig måte. For å tilstrebe best mulig oksygeninnhold i blodet bør gjenopplivingen starte med 5 innblåsninger før man fortsetter med standard HLR. Selv om pasienten ikke klarte å trekke luft forbi fremmedlegemet eller det ikke lot seg mobilisere med overnevnte manøvre, kan det allikvel være slik at man klarer å blåse luft forbi og ned i lungene. Under HLR bør man sjekke luftveiene for fremmedlegemet før innblåsninger da brystkompresjonene kan ha laget et tilstrekkelig trykk i lungene til at fremmedlegemet har beveget seg.

Skader forårsaket av fremmedlegemer skyldes:

  1. Mekaniske komplikasjoner av trykk på omgivende strukturer og/eller passasjehinder
  2. Betennelse eller trombose ved at kroppens immunsystem eller koagulasjonssystem (se koagulasjon) reagerer på fremmedlegemets kjemiske sammensetning
  3. At fremmedlegemet fungerer som senter for infeksjoner (se også infeksjonssykdom).

Fremmedlegemer som svelges, kan sette seg fast i, og hindre passasje gjennom, spiserør, magesekk eller tarmsystem. Skarpe fremmedlegemer kan lage hull i (perforere) de organene de sitter fast i. Legemer som dyttes inn i nesen eller øret, kan svelle opp og gi økende smerter. Hvis fremmedlegemene blir sittende, kan de imidlertid forårsake kroniske betennelser.

Betennelsesreaksjonen som oppstår rundt fremmedlegemer er oftest uspesifikk, dvs. ikke fremkalt av infeksjon med mikroorganismer. Reaksjonen kan være hensiktsmessig, da den bløter opp vevet slik at legemet lettere løsner og kan fjernes eller utskilles. Hvis legemet sitter i en trang kanal (luftrør, øregang), vil imidlertid hevelsen som følger med betennelsen, gjøre det vanskeligere å fjerne det. Hvis legemet ikke fjernes, kan langvarig betennelsesreaksjon gi skadelig arrdannelse (se fibrose) eller vevsknuter (se granulom).

Det oppstår også lett infeksjoner rundt et fremmedlegeme. Det er ofte vanskelig å behandle slike infeksjoner med antibiotika før legemet er fjernet.

Medisinsk implanterte gjenstander, f.eks. pacemakere og kunstige kar- og leddproteser, er også en form for fremmedlegemer. De fremstilles av vevsvennlige stoffer og metallegeringer og gir sjelden opphav til uspesifikk betennelse. Ved infeksjoner kan de imidlertid bli et senter for bakterier og gjøre det vanskelig å behandle infeksjonene. Dren, kanyler og katetre som legges inn i vev, hulrom eller blodkar som ledd i behandling, er også fremmedlegemer.

Fremmedlegemer som har trengt inn gjennom hudoverflaten (fliser, nåler o.l.), kan oftest fjernes ved hjelp av en skarp nål og pinsett. Dyptsittende legemer må noen ganger fjernes med et kirurgisk inngrep. Rustne spikrer eller gjenstander som har ligget i jord, gir økt infeksjonsrisiko som gjør at man skal være liberal med å ta sprøyte med stivkrampe.

 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.