blodserum

Det er svært vanlig å analysere blodvæsken for å avdekke sykdommer. Man kan da enten bruke serum eller plasma. Hvis man sentrifugerer blodet etter at det har koagulert, vil man få tilgang til serumet. Ved plasma-analyser er prøveglasset tilsatt stoffer som hindrer at det koagulerer (EDTA eller sitrat er det vanligste), og etter sentrifugering vil væskefasen (plasmaet) også inneholde koagulasjonsfaktorene.

For de fleste analyser spiller det ingen vesentlig rolle om man velger plasma eller serum. Plasma-analyser går litt fortere, fordi man slipper å vente til blodet er koagulert før man sentrifugerer blodprøven. Referanseområdene kan være noe forskjellig mellom analyser utført i serum og plasma.

Bokstaven P angir plasma, mens S angir serum, for eksempel P-Kalium og S-Kalium.

Serologi betyr egentlig læren om serum, men begrepet brukes mest for å angi at man undersøker blodserum for antistoffer.

Serotype-begrepet brukes også mest i immunologien, og kommer av at man bruker antistoffer fra serum (antiserum) for å påvise antigener, for eksempel på overflaten av mikroorganismer. Hvis det samme antigenet binder seg til flere mikrober, sier man at mikrobene tilhører samme serotype.

Antiserum betegner serum som er rikt på antistoff mot et gitt antigen.

Før det første antibiotikumet, penicillin, ble oppdaget på 1920-tallet, var det vanlig å bruke serum fra nylig infiserte pasienter til å behandle infeksjoner. Slikt serum kalles rekonvalesens-serum, og det inneholder antistoffer som kan bidra til bekjempelsen av både bakterielle og virale infeksjoner.

Bruken av rekonvalesens-serum fikk en renessanse under den tidlige fasen koronapandemien. Serum var da lett tilgjengelig fra pasienter med gjennomgått covid-19-infeksjon, og særlig før man fikk utviklet effektive antivirale medisiner, og vaksiner ble det tatt i bruk.

Renset serum fra hest som på forhånd er immunisert med celler fra menneske-thymus brukes i behandlingen av blodsykdommen aplastisk anemi. Dette antiserumet ble utviklet på 1970-tallet og kalles anti-thymocyttglobulin (ATG). Det slår ut kroppens T-celler, og var en av de første etablerte immunterapiene.

• blodet
• immunsystemet
• koagulasjonsfaktorer