hepatitt C

Hepatitt C viruset er et RNA-virus som infiserer levercellene hos mennesker. Viruset smitter gjennom blod til blod kontakt for eksempel ved blodoverføring eller ved bruk av urene sprøyter. Seksuell smitte er svært sjelden men det forekommer når menn har sex med menn. Infeksjonen fører til leverbetennelse (hepatitt). Hos en av tre som er smittet forsvinner viruset etter noen få uker, men hos de fleste blir infeksjonen varig (kronisk). Den kroniske leverbetennelsen kan over tid føre til alvorlig leverskade

Kronisk hepatitt C gir hos de aller fleste ingen symptomer, men den kroniske betennelsen fører til at det dannes arrvev i leveren. Når arrvevet er utbredt betegnes tilstanden som skrumplever (levercirrhose). Det tar ofte 20-30 år før dette har utviklet seg. En skrumplever kan gi leversvikt med væske i buken (ascites), leverforgiftning, gulsott (ikterus) og blødninger fra spiserøret. Pasienter med skrumplever har økt risiko for å utvikle primær leverkreft (hepatocellulært karcinom).

Hepatitt C behandles med en 8-12 ukers tablettkur. Legemidlene mot hepatitt C hemmer virusets enzymer. For å unngå at viruset utvikler resistens må flere enn ett enzym angripes og behandlingen gis derfor alltid som en kombinasjon av flere legemidler. Behandlingen har så å si ikke bivirkninger og gjør at over 95 prosent blir varig virusfri og helbredet.

Urene sprøyter er den viktigste smitteveien for hepatitt C. I fattige land brukes urene sprøyter av og til i helsevesenet. Forebygging av hepatitt C i slike land må derfor skje gjennom bedring av tilgang på rene sprøyter. Det er også viktig at blod til blodoverføring testes for hepatitt C.

I Norge har cirka 15000 personer kronisk hepatitt C. De fleste er smittet med sprøyter brukt til heroin eller amfetamin. God tilgang til rene sprøyter for rusmiddelbrukere forebygger hepatitt C-smitte. De fleste kommuner i Norge deler ut rene sprøyter. Tross god tilgang på rene sprøyter har nesten halvdelen av de som tar stoff med sprøyte fått hepatitt C. God tilgang på legemiddelassistert rehabilitering (LAR) med metadon eller buprenorfin reduserer også smittespredningen, men det viktigste tiltaket er at så mange som mulig av de med hepatitt C blir diagnostisert og får behandling.

Det finnes ingen vaksine mot hepatitt C.

Diagnosen stilles med en blodprøve som påviser antistoff mot hepatitt C-viruset (anti-HCV). Ikke alle som har anti-HCV har kronisk hepatitt C. For å slå fast om infeksjonen er kronisk må HCV RNA påvises i en blodprøve.

• hepatitt

• Faglig veileder for utredning og behandling av hepatitt C hos voksne (Den norske Legeforening, 2017)