kreft i leveren som er utgått fra leverceller (hepatocytter).

Hepatocellulært karsinom må ikke forveksles med spredning (metastaser) til leveren fra andre krefttyper, som er langt hyppigere enn primær leverkreft i Norge. 

Det er knapt ca. 100 nye tilfeller av hepatocellulært karsinom årlig i Norge, men på verdensbasis er dette en av de hyppigste kreftformene.

Hovedårsak til utbredelsen av leverkreft i Asia og Afrika er hepatitt B. Vaksine mot hepatitt B reduserer risikoen for leverkreft. En annen viktig årsak er aflatoksin i matvarer.

I den vestlige verden er kronisk leverskade på grunn av høyt alkoholkonsum ofte årsak til hepatocellulært karsinom. Flere andre naturlig forekommende og syntetiske kjemikalier kan også fremkalle leverkreft.

Symptomer er vanligvis magesmerter, kvalme og appetittløshet. Hepatocellulært karsinom er ofte diffust utbredt i leveren når diagnosen stilles; ikke sjelden foreligger det allerede spredning til lunge eller lymfeknuter

Diagnosen stilles via ultralyd eller CT-undersøkelse, som regel kombinert med nålebiopsi fra svulsten samt måling av alfaføtoprotein (AFP) i blod. Ca. 70 % av pasientene har forhøyet nivå av AFP i blodet. I land med høy risiko for leverkreft hos unge utprøves masseundersøkelser (screening) ved hjelp av AFP-målinger. 

Behandling er radikal kirurgisk fjernelse, men dette er mulig hos bare 10–20 % av pasientene. Hepatocellulært karsinom hos barn er ofte påvirkelig av cytostatika, hos voksne sees meget sjelden nyttig effekt. Strålebehandling kan anvendes for å redusere smerter i enkelte tilfeller. Injeksjon av ren alkohol direkte i leversvulstene kan gi forbigående skrumpning av disse.

Prognosen er alvorlig, bare ca. 10 % av voksne norske pasienter overlever mer enn 2–3 år fra diagnosen. Prognosen er bedre hos barn og unge, og for de voksne pasienter hvor hele svulsten kan fjernes operativt.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.