septisk sjokk

Ved septisk sjokk er det avgjørende å fjerne årsaken til sepsisen, og støtte kroppens vitale organer. For å gi støttebehandling krever det overvåkning av parametre som pustemønster, hjertefunksjon og så videre.
Medisinsk overvåkning
Av /Shutterstock.

Artikkelstart

Septisk sjokk er en alvorlig, akutt tilstand hvor kroppens blodforsyning er utilstrekkelig til å møte cellenes behov hos en pasient med sepsis (blodforgiftning). Septisk sjokk er en type akutt sirkulasjonssvikt. Andre former for akutt svikt i kroppens funksjoner kan opptre samtidig, for eksempel akutt respirasjonssvikt. Ved septisk sjokk og flerorgansvikt vil personen kunne ha behov for behandling i en intensivavdeling.

Årsaker og mekanismer

Bakterier er ofte årsaken til sepsis, som kan utvikle seg til septisk sjokk.
Bakteremi
Av /Shutterstock.

De fleste mikroorganismer som kan utløse en infeksjon, kan også gi septisk sjokk, for eksempel bakterier som meningokokker. Bakterier kan også skille ut stoffer, for eksempel endotoksiner, som kan gi en akutt immunrespons, ofte omtalt som systemisk inflammatorisk respons syndrom (SIRS). Tilstanden kjennetegnes av feber, økt hjertefrekvens, økt pustefrekvens og økt mengde hvite blodceller i blodet. To av disse fire kriteriene må være til stede. I en tidligere definisjon av sepsis la man til grunn at SIRS var tilstede og utløst av en infeksjon, men disse kriteriene ble endret i 2016 (se sepsis).

Ved septisk sjokk vil signalstoffer som stimulerer til betennelse sirkulere i blodet og medføre en utvidelse av blodårene. Dette gir lavere motstand for hjertet å pumpe mot, som gjør at blodtrykket blir lavere (hypotensjon). I tillegg medfører disse prosessene en unormal gjennomblødning av ulike vev, blant annet i nyrer og lever, noe som kan medføre organskade og bidra til flerorgansvikt. Hjertets pumpefunksjon påvirkes også av dette, og tilstanden kan noen ganger gi redusert pumpeevne (tidligere omtalt som septisk kardiomyopati), noe som bidrar ytterligere til sirkulasjonssvikten.

Symptomer

Ved septisk sjokk har pasienten tegn til sirkulasjonssvikt med lavt blodtrykk, nedsatt urinproduksjon og mental forvirring.

Behandling

Behandling av septisk sjokk tar utgangspunkt i at man forsøker å behandle den tilgrunnliggende årsaken, for eksempel med antibiotika, og samtidig støtte opp under organfunksjoner med blant annet væske og medikamenter. Ved alvorlig septisk sjokk kan pasienten trenge flere titalls liter intravenøs væske de første døgnene. Se væskebehandling.

Det kan være nødvendig med infusjon av medikamenter som opprettholder middelarterietrykk (MAP) på et høyt nok nivå for å sikre blodgjennomstrømningen til kroppens organer, for eksempel noradrenalin.

Om personen utvikler respirasjonssvikt, vil respiratorbehandling være aktuelt. Om personen utvikler akutt nyresvikt, vil dialyse være aktuelt. Hvis det lykkes å stabilisere organfunksjoner og behandle infeksjonen som ligger til grunn for tilstanden, vil ofte pasientens tilstand bedres i løpet av noen dager, men det kan også være behov for intensivbehandling i lang tid.

Prognose

Historisk sett har dødeligheten ved septisk sjokk variert mellom 20 og 50 prosent i ulike studier, men dette kan ikke uten videre overføres til risikoen den enkelte pasient med septisk sjokk har. Det er mange faktorer som påvirker dødelighet ved septisk sjokk, blant annet alder, sykdomsbyrde, type mikroorganisme, om det er følge av et kirurgisk inngrep, tid til start av behandling og type behandling som er gitt. Generelt anbefales tidlig antibiotikabehandling, fjerning av årsak til infeksjonen om denne er mulig å behandle med kirurgi, og rask stabilisering av organfunksjon om mulig.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg