Leversvikt, fellesbetegnelse på tilstander der leverens ulike funksjoner svikter. Leveren spiller en helt sentral rolle i stoffskiftet og er ansvarlig for både nydannelse og aktivering av nyttige stoffer, f.eks. vitaminer, proteiner og fettstoffer, og utskillelse av avfallsstoffer. Leversvikt kan være akutt eller kronisk.

Akutt leversvikt er en dramatisk og ofte livstruende tilstand som kan utvikle seg i løpet av timer. Den kan skyldes en akutt virusinfeksjon eller en akutt leverskade, f.eks. ved forgiftning med paracetamol. Dårlig sirkulasjon eller generell, alvorlig sykdom kan også utløse en akutt leversykdom, spesielt hvis leveren er svekket fra før. Infeksjoner og blødninger i fordøyelseskanalen er særlig risikabelt hos en pasient med sviktende leverfunksjon, det samme gjelder store alkoholinntak.

Kronisk leversvikt kommer som regel i sluttstadiet av levercirrhose. Her er forløpet mindre dramatisk.

Symptomene ved akutt leversvikt er svekket allmenntilstand, uttalt tretthet, ofte kvalme eller fordøyelsesbesvær, og smerter i leverregionen. Ofte finner man også gulsott og ascites (utspilt buk på grunn av væskeutsiving) hos disse pasientene. Leveren klarer ikke lenger å fjerne egne eller tilførte avfallsstoffer, og noen av stoffene påvirker nervesystemet, slik at det utvikles leverencefalopati. I tidlige stadier er pasienten urolig og forvirret, med en karakteristisk rykking i hender og armer (flapping). Hvis tilstanden utvikler seg videre, blir pasienten etter hvert dypt komatøs, coma hepaticum.Leveren er også nødvendig for produksjon av koagulasjonsfaktorer i blodet, og leversvikt kan derfor føre til blødningstendens med indre blødninger eller hudblødninger. Leversvikt kan dessuten føre til mangel på proteiner, noe som gir generell hevelse i kroppen.

Diagnosen stilles vanligvis ut fra symptomene, og mange ganger er leversykdommen kjent fra før. Man kan ta blodprøver for å finne graden av leverskade.

Behandlingen avhenger av hva som har forårsaket leverskaden. Hvis tilstanden skyldes alkohol, infeksjon, blødning, forgiftning eller annen alvorlig sykdom, er det viktigst å behandle den utløsende årsaken. For øvrig kan man gi tilskudd av de stoffene leveren vanligvis produserer, f.eks. vitaminer og koagulasjonsfaktorer. Det finnes imidlertid ingen «kunstig lever», som tilsvarer bruk av dialysebehandling ved nyresvikt. I svært alvorlige tilfeller er levertransplantasjon eneste behandlingsmulighet.

Prognosen avhenger først og fremst av hva som har utløst leverskaden, og hvordan leverfunksjonen var i utgangspunktet. Noen ganger representerer leversvikt slutten på et langvarig forløp med utvikling av levercirrhose, og da er prognosen dårlig. Ved akutte forgiftninger er derimot prognosen utmerket dersom man klarer seg over det akutte forløpet. Leveren har stor evne til å reparere seg selv dersom forholdene ligger til rette for det.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.