Karkirurgi, kirurgisk inngrep på blodårene for å behandle sykdommer og skader. Ved karkirurgi tilstrebes det å bedre blodtilførselen til områder som får for lite blod. Operasjoner på store kar i brysthulen utføres vanligvis av hjertekirurger, men kar utenfor brysthulen og hodet behandles av karkirurger.

Karkirurgi er en relativt ung spesialitet, men allerede i 1912 fikk Alexis Carrel (1873–1944, fransk-amerikansk lege) Nobelprisen i medisin for sitt arbeid med utvikling av karkirurgisk teknikk. Det er imidlertid først i den siste halvdelen av 1900-tallet at utviklingen har skutt fart innen denne spesialiteten. Nyere diagnostiske og tekniske hjelpemidler har bidratt til dette.

Karkirurgi brukes særlig ved aterosklerose. Diagnosen stilles på basis av symptomer, klinisk undersøkelse, dopplersignal, angiografi og eventuelt computertomografi, magnettomografi eller ultralyd. Operasjonen kan innebære at man skreller ut åreforkalkning fra innsiden av en blodåre (trombendarterektomi, TEA), setter inn en ny, kunstig blodåre (eller en annen av pasientens friske årer) utenom det trange området (bypass-operasjon) eller fjerner blodpropper ved hjelp av ballongkateter. De senere årene har perkutane teknikker i stadig større grad erstattet kirurgi ved behandling av kortere områder med trange kar. Den vanligste metoden innebærer at man blokker blodåren ved hjelp av et ballongkateter (perkutan transluminal angioplastikk, PTA). I visse tilfeller er det aktuelt å sette inn en stent (nettformet metallkonstruksjon) for å holde karveggen utvidet etter ballongutvidelsen. Karkirurger behandler ikke bare trange blodårer og skader, men også pasienter med utvidelser av blodårene (se aneurisme).

Karkirurgi er en grenspesialitet under generell kirurgi, og krever treårs tjeneste ved godkjent utdanningsinstitusjon i tillegg til generell kirurgisk utdannelse.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.