Aterosklerose, betegnelse på den sykelige prosessen i blodårenes vegger som forårsaker aterosklerotisk sykdom («åreforkalkning»). Fullt utviklet består aterosklerose av ansamlinger av fett, spesielt kolesterol, betennelsesceller (hvite blodceller og glatte muskelceller) og avleirede produkter av disse. Nyere teorier oppfatter prosessen som en kronisk betennelsesprosess forårsaket av opphopning av kolesterol som har vært gjenstand for kjemisk forandring, for eksempel oksidering. Prosessen utvikles gjennom flere år og fører til forsnevring av hulrommet i arterien med tilhørende symptomer på nedsatt blodsirkulasjon (se aterosklerotisk sykdom).
Aterosklerose. Figuren viser skjematisk utviklingen av aterosklerose fra den normale arterievegg. Først dannes det «ateromatøse plakk» bestående av fettfylte makrofager (A). Når denne prosessen fortsetter, stimuleres ansamling av betennelsesceller fra blodet og glatte muskelceller fra åreveggens dypere lag (media) (B, C). Disse celler produserer mellomcellesubstanser som dels forkalkes og bidrar til at åreveggen fortykkes og hulrommet for blodsirkulasjonen avtar (D). Skade av cellelaget som skiller den aterosklerotiske årevegg fra blodet, vil raskt føre til blodlevring og eventuell tilstopping av årens hulrom (E).
Aterosklerose. av Enciclopedia Catalana/KF-arkiv ※. Gjengitt med tillatelse
Årsaker
Høyt blodkolesterol, spesielt såkalt LDL (low density lipoprotein)-kolesterol, disponerer for utvikling av aterosklerose, mens såkalt HDL (high density lipoprotein)-kolestrol motvirker prosessen ved å transportere kolesterol vekk fra arterieveggen. Genetiske faktorer spiller en betydelig rolle for utviklingen av aterosklerose, best kjent er familiær kombinert hyperlipidemi og diabetes. I tillegg kjenner man flere risikofaktorer som har sammenheng med levemåten, slik som høyt blodtrykk, røyking, overvekt, samt forhøyede blodverdier av fettstoffene kolesterol og triglyserider.
Behandling
Tilstanden kan motvirkes ved behandling av de nevnte risikofaktorene. Kolesterolsenkende medikamenter (statiner) har også vist seg meget effektive.
Kommentarer
Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?
Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.
Du må være logget inn for å kommentere.