kjønnsdysfori

Kjønnsdysfori er ubehag ved at kjønnsorgan og egen opplevelse av kjønnsidentitet ikke samsvarer. Dysfori betyr ubehag, og i denne sammenhengen et svært sterkt ubehag ved at opplevd kjønn og fysisk kjønn ikke samsvarer. Det samlende ordet for dette er nå kjønnsinkongruens.

Dysforien uttrykkes mer presis ved begrepet kroppsdysfori eller enda mer presist kroppsdelsdysfori. Den er knapt noen som misliker alt på kroppen sin. Det er de kroppsdelene vedkommende selv opplever som mest kjønnede som forårsaker dysforien.

Graden av ubehag varierer, og hvordan en person håndterer slik kjønnsdysfori er påvirket av en rekke indre og ytre faktorer, som hvor mye individet føler seg ubekvem med (eller i) sin kropp og hvor mye åpenhet og positiv interesse omgivelsene viser for utradisjonell kjønnsadferd og uttrykk.

Kulturen har mange forskjellige krav til hva som er rett og passende for jenter/kvinner og gutter/menn. Den som opplever kjønnsinkongruens vil gjerne uttrykke seg forskjellig fra kravene til kjønnet vedkommende ikke kan identifisere seg med. Tvang om for eksempel en konfirmasjonskjole, en aktivitet, en hårfasong og lignende vil forsterke dysforien/ubehaget.

I puberteten vokser ubehaget ofte i styrke, kroppen blir mer kjønnet og dette kan oppleves som svært ubekvemt. Noen ganger er det først ved pubertetsframbruddet at dysforien oppstår. Forut for dette vil personen gjerne ha hatt en følelse av at noe var feil, uten å ha kunnet sette navn på dette. Noen har opplevd hele oppveksten ganske ukjønnet, slik at dette ikke ble noe tema.

I diagnosemanualen ICD-11 er ordet trans tatt ut og erstattet av kjønnsinkongruens. ICD-11 har er nytt kapittel med tilstander med betydning for seksuell helse (engelsk conditions related to sexual health).

En del av dem som opplever kjønnsdysfori ønsker kjønnsbekreftende behandling, det vil si å få kroppen i større samsvar med opplevd kjønn, det vi gjerne kaller kjønnsidentiteten (noen mennesker avviser å ha noen slik opplevelse, de kalles gjerne ikke-kjønn eller agender). I Norge foretar Rikshospitalet den formaliserte diagnostisering av dysforien, og avgjør om personen kvalifiserer til slik behandling.

Det er mange varianter av ubehag på grunn av manglende samsvar mellom kjønn tildelt ved fødsel basert på ytre kjønnsorgan kjønn og kjønnsidentitet. Ikke alle kan, vil eller bør, gå gjennom slik omfattende kjønnsbekreftende behandling. Mange personer med kjønnsdysfori uttrykker at de ikke ønsker slik behandling. Men de har behov for noen helsetjenester som vil gjøre det enklere å leve i ønsket kjønnsuttrykk, for eksempel fjerning av ansiktshår, fjerning eller oppbygging av bryst, hormonbehandling, eller også helt enkle ting som for eksempel en parykk. Dette kan sammenliknes med et prinsipp fra medisinsk behandling hvor det er snakk om «minste effektive dose».

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • F64.0 i WHO’s internasjonale diagnosemanual ICD 10 (International Codes of Diseases)
  • HA 60 i ICD 11 kapittel 17

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg